Daniel fikk se verdensrikene som skulle etterfølge Babylon, og undertrykke Guds folk helt til endens tid. Steinen som treffer statuen i føttene, skulle illustrere Guds rike som skulle gjøre ende på denne verdens riker (Dan.2:37-45). Videre gjennom Daniels bok får vi se det samme illustrert om og om igjen, men med flere detaljer om de samme rikene (Dan. 7).  Her får vi, som før nevnt, også vite om en bedrager som skulle komme og som skulle tale store ord (Dan. 7:8,25). Det fjerde dyret er det samme som beina av jern på statuen i Dan.2, Romerriket. Hornene symboliserer oppdelingen av dette riket, som igjen er symbolisert ved blandingen av leire og jern i føttene på statuen. Blant disse hornene, i et oppdelt Romerrike, skal det vokse opp et lite horn som skal vokse seg stort. Det rykker vekk tre horn, som illustrerer at dette hornet skulle ha en makt i det oppdelte rike, hvor de kongeriker som ikke «gav plass» til denne makten ble bekjempet (Dan. 7:24). Følgelig må da de andre syv horn ha inngått et samarbeid med dette hornet.

Det var akkurat dette som skjedde med restene av Romerriket. Øst-Goterne, Herulene og Vandalene som ikke anerkjente pavemakten ble nedkjempet. Resten av Europa inngikk et samarbeid med pavestaten. Paven «drev hor med kongene» på jorden, og i mange tilfeller var det paven selv som kronet Europas konger (Åp. 13:8; 18:3). Sammen med konger og dronninger bekjempet pavemakten sine fiender under hele den mørke middelalderen (Åp. 17:6). Når noen kongehus satte seg imot ble det stor oppstand. Dette er veldig tydelig i Englands historie, hvor krigen mellom kongehusene, og også mellom katolikker og protestanter, ble veldig synlig. Englands opprør mot Rom ledet også til den spanske armadaen, en flåte med skip sendt for å vinne England tilbake til Paven, et forsøk som mislyktes.

Pavemakten var ikke et stort rike, det var en liten stat i et delt Europa, men som «hornet vokste seg umåtelig stort», ble pavestaten Europas mest innflytelsesrike makt. De regjerte ikke i landene, men gjennom samarbeid med statsoverhodene i de respektive landene, styrte de menneskers religiøse liv. Flere steder i Bibelen er vi gitt en tidsprofeti for hvor lenge de skulle undertrykke folket og Guds barn med sin autoritet. «En tid, tider og en halv tid» (Dan. 7:25) og 1260 år (Åp. 13:5). Europa var alt oppe i et påbegynt opprør, og da Napoleon tok Vatikanet og paven til fange i 1798, markerte det en midlertidig ende på pavemaktens kontroll i Europa. Det står at det ene hodet til dyret skulle «få et dødelig sår» (Åp. 13:3). Et sår bibelen forteller oss vil bli leget, og de vil igjen få tilbake sin gamle makt og innflytelse (Åp. 13:8).

Pavemaktens midlertidige sår gav bibelgransking hos folket nytt giv. Rundt om var det mange som ble interesserte i det bibelen forkynte, og mange reformerte seg bort fra romerkirkens dogmer og deres praksis, og tilbake til bibelen.

Fortsatt en helligdom på jorden
Helligdommen i himmelen er nært knyttet til Guds tempel på jorden; Hans folk. «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1Kor. 3:16)
Vi ser også at røyken som stiger opp fra røkelseskaret i helligdommen er et bilde på de helliges bønner (Åp. 8:3-4). Og at lysestaken er et symbol på Hans menighet: «De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene» (Åp.1:20) Helligdommen er «Jesu kjød», og gjenstandene inne i den representerer Kristi seier over synd (Heb. 10:19-20; Rom. 8:3). Ved dette er vi bedt om å følge Jesu eksempel, og gå med Ham inn i helligdommen (1.Pet. 2:21-22). De helliges bønner som er symbolisert ved røyken fra røkelseskaret, er fra et folk som nettopp har fulgt Kristi eksempel. De har «Jesu tro» (Åp. 14:12).

En renselse av den himmelske helligdommen begynte i 1844, men det himmelske tempelet er nært knyttet til Guds tempel på jorden. Samtidig som Kristus startet «en renselse» der oppe, begynte også en renselse på jorden blant Hans «folk». Babylons religiøse lære skulle «falle» og falske doktriner bli avslørt. Samtidig skulle folket få et kall om å forlate Babylon og de kirkene som er påvirket av dens lære, og dens falske dogmer. I følge profetien hadde nemlig en del av Guds folk blitt overgitt i fiendens hånd.

«På grunn av overtredelsen ble en hærskare overgitt sammen med det stadige. Han kastet sannheten til jorden. I det han gjorde hadde han fremgang. Da hørte jeg en som var hellig tale. En annen som var hellig sa til ham som talte: «Hvor lenge gjelder synet om det stadige* og den ødeleggende overtredelsen, der både helligdommen og hærskaren overgis til å trampes ned? Han sa til meg: «I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort.» (Dan.8:12-14)

Det er tydelig at i denne tidsprofetien er det ikke kun snakk om himmelens helligdom. Her er det også en sterk referanse til «Guds tempel» på jorden. Hans barn. Guds sannhet vil bli angrepet og Guds helligdom skal «trampes ned». Tidsprofetien viser dermed også til en tid hvor sannheten igjen skal bli opphøyet, hvor antikristens makt skal svekkes slik at mennesker igjen kan bli opplyst om hva som er Guds vilje.
Legg merke til at det står: «på grunn av overtredelsen ble en hærskare overgitt sammen med det stadige» og «hærskaren overgis til å trampes ned». Dette er klar referanse til det lille horns behandling av Guds folk: «Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.», «Og det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem». (Åp.13:7)

Både Daniel kap. 8 og 9 forklarer at Guds barn vil bli undertrykt også sannhetsmessig. Men Daniel forklarer hvorfor Gud har tillatt denne makten å herje så lenge: «På grunn av overtredelsen ble en hærskare overgitt...». Det er nettopp den samme åpenbaring Paulus fikk om det som skulle skje forut Antikrists komme: «For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart...» (2.Tess.2:3)

På grunn av frafall blant de kristne oppstod pavemakten, som igjen opphøyet seg over fyrstenes Fyrste ved å endre på Guds evangelium og lov. Pavemakten er en blanding av gammel hedensk avgudsdyrkelse og Bibelske sannheter. Det lille horn skulle også «forandre tider og lov» (Dan.7:25). Guds tider er i dag erstattet med den gamle hedenske kalenderen. I de tidligere kristne nasjoner går fyrverkeriene i luften den 1. Januar, etter den gamle sol-kulturen. Men Guds tider, Hans nyttår og Hans høytider er glemt. Også Guds lov er endret på av pavemakten, Guds Sabbat er endret til en ny tid; Søndag. Også andre bud er omgjort.
Gud tillot alt dette å komme på grunn av «overtredelsen», og Paulus’ dom mot de som ikke vil høre kallet om omvendelse er klar: «Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, for at alle de som ikke trodde sannheten men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt» (2.Tess.2:11-12).

Etter Daniels profeti om «hærskaren» som skal trampes ned, og sannheten som skal bli undertrykket, får vi vite at helligdommen, som også er knyttet til Guds barn på jorden, skal renses. Altså en renselse av Guds barn skulle også begynne i tiden etter 1844. Sannheten skulle igjen komme frem i lyset. Guds tider skulle igjen presenteres for menneskene. Folk ville bli gjort oppmerksomme på at Hans lov var endret, Hans Sabbatsbud og også de andre bibelske
sannhetene som var blitt undertrykt. Med den nye kunnskapen skulle budskapet gå ut; «Falt, falt er Babylon!». Det ville ikke lenger bli slik som det var i den mørke middelalderen hvor bibelen var skjult for almennfolket. På denne tiden var ikke Bibelen utbredt og noen steder var den også forbudt, og få kunne undersøke om det de ble lært av prester og myndigheter var sant. Som Daniel ble vist, kunnskapen økte og Guds bibelske sannheter som så lenge var blitt undertrykt kunne nå granskes av alle. Babylon var ikke akseptert av Gud og ville få sin dom og sammen med dette budskapet kom også følgende budskap: «Kom ut fra henne Mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i noen av hennes plager.» (Åp.18:4) Guds folk i Babylon? Dette stemmer fullstendig med Daniels profeti: «På grunn av overtredelsen ble en hærskare overgitt med det stadige». (Dan.8:12) Det er mange trofaste som ønsker å tjene Gud rett som aldri har fått mulighet på grunn av mangel på kunnskap. Men nå vil de bli satt på valg.

Parallellen til Israels bortførelse til Babylon er tydelig. Israel ble bortført og Jerusalem ble ødelagt av nøyaktig samme årsak, på grunn av Israels synder. De frafalt og derfor tillot Gud dem å bli overvunnet av Babylons konge. Men Gud glemte dem ikke, og kom med et kall til Israel om å forlate Babylon og komme tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge Guds tempel «på sitt eget sted» (Esra 2:68). De fikk kallet: «La Guds hus bli bygd opp igjen på sitt opprinnelige sted.» og «la grunnvollen til det bli lagt på ny» (Esra 5:15,3) Når Gud kommer med et lignende kall i Åpenbaringen om å forlate Babylon, henviser Han tydelig til den foregående historien. Guds kommer med kallet om at «Guds tempel» i den nye pakt, Hans barn, skal grunnfestes på den opprinnelige apostoliske tro. Slik kaller Gud sine, der de er i de forskjellige kirkesamfunnene som holder fast ved ubibelske doktriner. Han kaller dem til å forlate disse kirkesamfunnene og å bygge tempelet, «dere er Guds tempel», på sitt opprinnelige sted, på Guds sannhet. Altså Han vil ha dem tilbake til den opprinnelige Bibelske tro, tilbake til det eksempelet Jesus satte: «Jesu tro». Han som «etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor» (1.Pet. 2:21).

Kristus sa engang om seg selv: «Ødelegg dette tempelet, og på tre dager skal Jeg reise det opp igjen» (Joh.2:19).
Guds tempel på jorden, Hans barn, skulle være undertrykt i «tid, tider og en halv tid» (Dan 7:25), som er 3,5 profetiske år, som igjen er 1260 virkelige år. Kristus har i sannhet også reist opp igjen sin «undertrykte» menighet fra den tid den første engels budskap lød.

I slutten av Daniels bok ser vi at Daniel får vite dette: «Men du, Daniel, gjem disse ordene og sett segl for boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring og kunnskapen skal øke.» (Dan. 12:4) Spørsmålet blir stilt: «Hvor lenge er det til enden av disse undrene?» (Dan. 12:6) Svaret det følgende: «det skal være om tid, tider og en halv tid. Når det hellige folkets makt er fullstendig knust, skal alt dette bli fullendt. ..Mange skal bli renset, gjort hvite og lutres.» (Dan 12:7,10)
Igjen får vi referansen til at kunnskapen «skulle øke» etter «tid, tider og en halv tid». At det etter denne tid ville skje en «renselse» av Guds folk. Dette bekreftes igjen i versene som kommer etter: «Fra den tid da det stadige blir avskaffet, og ødeleggelsens styggedom settes opp, skal det være ett tusen to hundre og nitti dager. Salig er den som venter og når fram til de ett tusen tre hundre og trettifem dagene» (Dan.12:11-12). Igjen får vi de to nøkkelprofetiene. De 1290 profetiske dagene og tider, tid og en halv tid. Dette var tidsperioden da «en hærskare» av Guds folk ville være
sannhetsmessig undertrykt. Den neste profetien i neste vers, de 1335 profetiske dagene, fører oss forbi Vatikanets fall og videre til 1843, til tiden da den første engelens budskap begynte å lyde. Akkurat slik det er forklart i kap. 12, og også i Daniel kap. 7 og 8. Det handler om at kunnskapen om Gud skal gjenopprettes og at at et folk skal renses.

Da Israel ble kalt ut av Babylon, foregikk utvandringen i tre omganger. Den første gruppen som kom ut skulle bygge Herrens tempel. Den andre gruppen skulle, sammen med Esra, gjenopprette Guds lov. Til slutt kommer Nehemja ut og starter arbeidet med å bygge Jerusalems mur opp igjen.  Men det er kun en rest som tar imot Guds kall og forlater Babylon, de fleste blir. Slik har også Jesaja profetert om de som blir frelst i den siste tid: «De som bli igjen, er få» (Jes.24:6).

Det var akkurat dette som skjedde i tiden etter de 2300 aftener og morgener, rett etter 1844. Lyset om at Guds dom var begynt, hadde nådd ut på grunn av deres forkynnelse. Nå startet en alvorlig bibelgransking og mange ønsket å bli kjent med Guds sannheter og Hans lover på nytt. Først var det en liten gruppe, så vokste den og i dag er det millioner verden over som har tatt imot Guds lov og Hans sannhet. Men flesteparten av de kristne tok ikke imot dette kallet.
Loven hadde igjen kommet i fokus, Babylons endringer var avslørt og mange valgte å forlate sine kirkesamfunn og bli en del av et apostolisk samfunn, hvor Guds lover, Jesu tro og troen på frelse ved Hans blod, skulle prege folket.
Hemmeligheten med de 2300 aftener og morgener, og også helligdommen som Daniel aldri fikk forklaring på, var åpenbart ved at boken ble åpnet. Kunnskapen hadde økt, og en renselse av et folk begynt.






SYV TORDNER - FRELSE OG DOM fortsetter her.