Ofte stilte spørsmål om Sabbat/søndag

1. Men er ikke Sabbaten bare for jødene?

SVAR: Nei. Jesus sa: ”Sabbaten ble til for menneskets skyld.” Mark 2, 27. Den er ikke bare for jøder, men for hele menneskeheten – alle menn og kvinner, barn og unge, alle stammer, tungemål og folkeslag, alle steder og til alle tider. Den jødiske nasjon eksisterte ikke før 2500 år etter at Sabbaten ble innstiftet av Gud ved skapelsen. 

2. Er ikke Apgj 20, 7-12 et bevis for at disiplene holdt søndag som den hellige hviledag?

SVAR: I følge Bibelen begynner hver dag ved solnedgang og slutter ved neste solnedgang (Se 1. Mos 1, 5.8.13.19.23.31; 3. Mos 23, 32) og den mørke delen av dagen kommer først. Derfor begynner Sabbaten fredag solnedgang og ender lørdag ved solnedgang. Dette møtet i Apgj 20 var holdt på den mørkeste delen av søndag (den første dag i uken), eller det vi i dag kaller lørdag kveld. New English Bible – oversettelsen begynner vers 7 slik: ”On Saturday night in our assembly...” (“Mens vi holdt møte lørdag kveld...”). Det var et lørdagskveldsmøte, og det varte helt frem til midnatt. Paulus var på en avskjedsreise og visste at han ikke ville se igjen sine venner før han døde (vers 25). Ikke underlig at han forkynte så lenge! (Intet vanlig møte ville vare gjennom hele natten.) Paulus var rede til å dra ved daggry. ”Brødsbrytelsen” hadde ikke noe å gjøre med at den første dag i uken var helligdagen, fordi dette foregikk daglig (Apgj 2, 46). Det finnes ikke et eneste bevis eller hint i hele Den Hellige Skrift at den første dag i uken er hellig, heller ikke at de første, tidligste kristne så det slik. Dessuten er det heller ikke støtte i Bibelen for at Sabbaten er blitt endret. For øvrig er dette møtet nevnt i Skriften på grunn av miraklet med å oppreise Eutykus fra de døde etter at han falt fra et vindu i tredje etasje. I Esek 46, 1 refererer Gud til Søndagen som en av de seks arbeidsdager. 

3. Snakker ikke 1. Kor 16, 1-2 om pengeofringer til søndagsskolen?

SVAR: Nei, det er ingen referanser her til et offentlig møte. Pengene skulle legge til sides i det private hjem. Paulus skrev til menigheten i Lilleasia om økonomisk støtte til de fattige brødrene i Jerusalem (Rom 15, 26-28). Alle disse kristne holdt Sabbaten hellig, og Paulus foreslo at om søndag morgen (som var deres vanlige tid da de betalte sine regninger), og etter at Sabbaten var over, la de til side noe for deres fattige og trengende brødre slik at det ville ligge klart når Paulus kom. Dette skulle gjøres privat, eller som den spanske oversettelsen av Bibelen sier det: ”i hjemmet”. Merk deg igjen at det ikke finnes noen referanse til søndagen som en hellig dag. Faktisk finnes det ikke noe sted om at vi skal holde søndag hellig, i stedet for Bibelens Sabbat. 

4. Men har ikke noe av tiden gått tapt, og ukedagene forandret på siden Jesu egen tid?

SVAR: Nei! Troverdige ecnyklopedia, leksikon og referansebøker og kartotek, osv, gjør det meget klart at vår syvende dag er den samme som Jesus helligholdt. Det er bare et spørsmål om forskning. 

 5. Men er ikke Joh. 20, 19 et bevis for at søndagen ble innstiftet som helligdag til minne og ære for Jesu oppstandelse? 

SVAR: Disiplene trodde ikke på denne tiden at Jesu oppstandelse faktisk hadde funnet sted (Mark 16, 14). De var samlet ”av frykt for jødene”, og dørene var låst. Da Jesus plutselig var midt iblant dem, anklaget han dem for ikke å tro på budskapet til de som først hadde sett Ham etter oppstandelsen. Den er ingen indikasjoner for at de regnet søndag for en hellig dag. Bare åtte tekster i Det nye testamentet nevner den første dag i uken; ingen av dem impliserer at den er blitt forandret til vår nye helligdag. 

6. Opphever ikke Kolosserne 2, 14-17 den syvendedags Sabbat? 

SVAR: Ikke i det hele tatt. Det refererer bare til sabbatene som var et ”skyggebilde av de ting som skulle komme”, og ikke til den syvende dags Sabbat. Det var syv årlige helligdager i den gamle Israel, som også ble kalt sabbater. Disse var i tillegg til, eller utenom, Guds egen spesielle – ukentlige – helligdag/”Herrens dag” (3. Mos. 23, 38). Disse årlige sabbatene pekte hen imot, eller var et skyggebilde, på Korset, og de endte ved Korset. Guds syvendedags Sabbat ble til før synden kom inn i verden, og derfor kunne ikke disse syv årlige skyggebildene gjøre noe med å utfri/frelse oss fra synd. Det er derfor Kol. 2 differensierer og spesielt nevner sabbatene som var ”et skyggebilde”. Opphevelsen av disse syv årlige sabbatene er listet opp i 3. Mos kapittel 23. 

7. Ifølge Rom 14, 5 er dagen vi feirer hellig et spørsmål om personlige meninger, er det ikke?

SVAR: Legg merke til at hele kapitlet handler om at vi ikke skal dømme hverandre (versene 4, 10, 13). Temaet er ikke om den syvende dags Sabbat, som var en del av den hellige Moralloven, men om de årlige festdagene i den seremonielle Moseloven. Jødekristne fordømte hedningekristne for ikke å følge disse lovene. Paulus sier enkelt: ”Døm ikke hverandre. Den seremonielle loven er ikke lenger bindende.”