Utvid din horisont   
    Søk i våre sider:




Forsiden Nettbutikk Kontakt oss Treenglers diverse Tre englers budskap Lenker Taler og foredrag Bibel studier STUDIE 1: Daniel 1 STUDIE 2: Belsasaars gjestebud STUDIE 3: Daniel 2,7 og 8 STUDIE 4: Daniel 3 og 6 & Åpenba STUDIE 5: Messias profetien Studieguide Herren kommer Har profeten Daniel levd Studieguide Hvorfor helligdommen Den glemte velsignelse Sabbat og sondag Studieguide Er de dode virkelig Bibelske helligdager 2010 Trosfriheten truet Online bøker BIBEL MAGASINET BIBEL kanalen

Handlekurven din
er tom.






 
 
Forsiden > Treenglers diverse > Bibel studier > STUDIE 4: Daniel 3 og 6 & Åpenba

Bibelstudiet ledet av/referat av: R. Tourniaire


17 Oktober:

Daniel 3 og 6 og Åpenbaringen 13,15


Les kapittel 3.

Til tross for at kong Nebukadnesar hadde fått en drøm som han også fikk bevist var fra himmelens Gud, besluttet han for å gå imot synet. I drømmen hadde Gud vist Nebukadnesar en billedstøtte hvor hodet var av gull, brystet av sølv, hoftene av bronse, benene av jern og tærne dels av jern og dels av leire. Han fikk vite at Hodet av gull representerte hans rike, men at etter hans rike skulle det oppstå andre. Hans rike ville dermed bli erobret av et annet. (kap. 2, v. 37-39) Til slutt ville Gud gjøre ende på de alle og Guds rike bli innstiftet. (Kap.2, v.44)

Hele folket ble senere også trolig kjent med drømmen og tydningen av den.

Dette falt ikke i god jord hos kongen av Babylon, han fikk på det tidspunkt heller ikke vite hvem som skulle styrte hans rike. Det kan tenkes han mistenkte noen av landshøvdingene eller andre høytstående personer og stå bak en plan om å styrte riket. For å sikre seg stormennenes lojalitet, hindre forræderi, besluttet han og sette opp en stor billedstøtte etter bildet i kongens drøm. Men nå skulle hele være av gull hvilket skulle representere at gull-riket (hans rike) ikke skulle falle men bestå.

Alle «satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn» fikk befaling om å møte opp og vise i fellesskap lojalitet til kongen og riket hans. De som ikke ville delta skulle få straff som samfunnsfiender. Befalingen lød: «De som ikke faller ned å tilber den, skal straks kastes i en ovn med brennende ild.» (v.6) Alle deltok, og idet musikken spilte bøyde alle kne og tilba billedstøtten, symbolet på Nebukadnesars makt.

Men tre menn kunne ikke lyde kongens befaling. Og dette vakte Nebukadnesars harme. Hadde han funnet menn som var en trussel for hans kongerike midt iblant dem? Ville de ikke bøye seg for hans makt? Daniels venner hadde helt siden de ankom Babylon valgt å være trofast mot Gud og holde Hans bud. Nebukadnesars befaling var et direkte brudd på Guds ti buds lov. Både det første og det andre bud. Deres æresfrykt for Gud og hans bud var større en trussel om død. Hebreerne hadde selv sett hvordan det gikk med Israel når de vek vekk fra Guds bud og så hvordan de mistet beskyttelsen. Nå håpet de at Gud ville lønne deres trosskap. Men de sa også til Nebukadnesar: «Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt opp.» (v.17-18)

Deres lojalitet gikk langt, de tjente konge og arbeidet for kongerikets gode og fred. Men når en lov kom i konflikt med Guds lov, valgte de Guds.

Nebukadnesar ville gi dem en sjanse, han hadde jo selv i sin tid forfremmet dem. Deres sviktende lojalitet til han som konge og hans rike måtte gjøres til et eksempel. Nebukadnesar var utvilsomt redd at deres opprør mot hans billedstøtte som representerte hans makt kunne åpne opp for andre opprør. Han besluttet å vise at han ikke tolererte svik. Nebukadnesar beordrer mennene til å bli henrettet.

Nebukadnesar visste drømmen hadde hatt ett guddommelig opphav og at den var blitt tydet ved et mirakel, likevel hadde han ikke vendt om til Gud helhjertet. Han beholdt sine guder og hadde ikke problemer å sette seg opp mot himmelens Gud.

Men Gud var iferd med å blande seg inn i det som skjedde, til vitnesbyrd for alle. «Men disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn.» (v.23)

«Da forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge!

Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn. Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere! Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden.

Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på dem. Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin gud.» (v.24-25)

Det ender opp med at Nebukadnesar blir ydmyket, og han får se Gud frelse sine trofaste fra hans egen hånd. Gud viser seg større en Nebukadnesar, nok engang kommer symbolikken frem at Gud er større en jordens konger, at Hans påbud kommer foran jordens kongers og at Hans rike er det som skal komme og gjøre ende på de jordiske.


Les Daniel kapittel 6

Nå har Babylons rike falt og vi befinner oss under den medo-persiske regjering. Daniel er tatt inn i varmen også her og blir godt likt av mederen Dareios. Han var en av tre ledere, og på grunn av hans dyktighet ønsket kongen å sette Daniel over alle. Dette falt ikke i god jord blant riksrådene og satrapene og de gikk inn for å kvitte seg med hebreeren. Dette strakte seg nok lengre enn kun et sjalusidrama. Daniel var en jøde og dyrket ikke de persiske og babylonske guder. At deres guder ikke var gode nok for Daniel, at Daniel trodde på en sann Gud som ikke skulle dyrkes gjennom billeder og at han tok avstand fra deres tradisjoner og fester kan ha medvirket til at de ikke respekterte Daniel og ble provosert av han. Han Daniel vært en av dem var det større grunn til at de ville akseptere han og ville lyde han. Men de hengte ut Daniel og gikk sammen for å bli kvitt han. Men Daniel var en god mann og det var vanskelig å finne noe de kunne ta han for. Til slutt kommer de med denne konklusjonen: «Vi kommer ikke til å finne noe å anklage Daniel for, hvis ikke vi finner noe mot ham som gjelder hans Guds lov» (Dan.6 v.6)

I likhet med det vi leste i Daniel 3 ser vi her at Daniels lojalitet og trofasthet mot kongen strakte seg så langt det var mulig. Kun hvis kongens lov gikk i strid med Guds lov, ville de kunne sette kongen opp mot Daniel.

De smigret seg inn på kongen og kom med rådet, et råd som også her ville bidra til å styrke kongens makt, at han skulle «fastsette en befaling og la en forordning tre i kraft», at «hver den som de nærmeste dagene bærer fram en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske foruten deg, konge, skal kastes i løvehulen». (v.8)

Daniel som har vært nær venn med kongen og trofast velger når menneskets lov kommer i konflikt med Guds lov, å risikere sin høye posisjon og endog sitt liv for å være trofast mot Gud. Guds lov er større en menneskers lover. Og Daniel fortsetter å be til sin Gud til tross for forbudet fra kongen. Hans anklagere følger med og kan nå føre en anklage om forræderi mot Daniel. De forteller kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, konge, eller den forordning du har undertegnet». (v.14)

Kongen blir lei seg over sin handling, men hans æreføelse og frykten for å miste makt kommer foran trosskap til Daniel og Daniels Gud. Omvendte vil alltid setter menneskers forordninger og bestemmelser høyere enn Guds. Gikk kongen imot sin egen forordning ville han ha satt sitt kongesete i fare. Daniel blir kastet i løvehulen. Men selv kongen håper at Daniel skal bli utfridd og fortere seg dagen etter for å se om Daniel ennå er i livet. Da finner han ut at en engel har holdt løvens gap igjen og Daniels Gud har reddet ham.


Billedstøtten, vi ikke må tilbe:

Nebukadnesars drøm viste ikke alle jordens riker gjennom tidene. Gud valgte en linje som ville gå fra Babylons tid til Jesus kommer igjen. Alle disse maktene skulle på en spesiell måte undertrykke Guds folk. De fulgte i hverandres fotspor og alle inntok Jerusalem. Først Babylon, så Medo-Persia, så ankom Grekenland med Alexander den store, så var det Romerriket som til slutt ødela byen. Videre får vi vite at romerriket skulle deles opp og får vite om et rike som oppstår i det gamle rike som også skal undertrykke Guds sannhet og hans helligdom. Men nå da helligdommen er ødelagt var det snakk om Guds folk.

Alle disse rikene er representert på billedstøtten som Gud skal ødelegge med «steinen» som kom fra himmelen.

Derfor er historiene om Daniel i løvehulen og hans venner i ildovnen meget aktuelle for oss i dag. Adferden som ligger i denne billedstøtten av et menneske, vil fortsette til endens tid. Det betyr at også vi kommer til å erfare lignende situasjoner som Daniel og vennene i vår tid.

Støtten var et billede av en menneskeskikkelse og rikene støtten symboliserer viser alle sammen menneske-maktene som setter seg opp mot Guds bud. Gjennom Daniel 2 og 6 får vi vite at både Babylon og Medo-Persia satte en lov som var i strid med Guds lov, når Guds folk ikke bøyer seg for denne loven mottar de dødsdom. Utfra historiske kilder vet vi at det samme skjedde under Grekenland. Alexander den store skal ha bedt om tilbedelse av seg selv i slutten av sin regjeringstid. «Alexander, i et siste forsøk på å forene sin nasjon, valgte en felles religion hvor han selv skulle motta all tilbedelse.» (1)

Vi vet også at de romerske keiserne tidvis gjorde det samme, og mange kristne måtte bøte med livet sitt når de nektet å bøye kne for keiseren. Da samme fortsatte under den romerske kirke. Paven endret på flere av Guds bud og krevde at de nye budene skulle overholdes, og Guds opprinnelige bud som var i strid med pavens, skulle forkastes og brytes. De som fortsatte å være tro mot Guds bud, nekte å bøye kne for de katolske gudebilder og holde søndagen i sabbatens sted, ble forfulgt, utstøtt og mange også drept.

Men som billedstøtten viser oss, vil det i det oppdelt romerrikets tid, Kristus komme igjen og ødelegge disse rikene som har opponert mot Hans lov og satt seg i Guds sete ved å be om tilbedelse til sine forordninger i strid med Guds.

I Åpenbaringsboken 13 kapittel får vi vite litt mer om den katolske kirkes adferd. Her er det beskrevet som et dyr som har litt av alle de foregående dyrene i Daniel i seg. Løvens munn, litt av Babylon, Bjørnens poter, litt av Medo-Persia, litt av leopard-dyret, altså litt av Grekenland og hornene og utseende til romerriket, altså litt av romerriket. Den katolske kirke undertrykket og forfulgte, slik som sine forgjengere, de som valgte troskap mot Gud fremfor troskap til paven. De forfulgte de som valgte å holde Guds bud fremfor pavens endrede bud. I Åpenbaringen 12 får vi vite at kampen mot Guds sanne troende er rettet mot nettopp de som i likhet med Daniel velger Guds bud fremfor menneskers bud når de er i konflikt. Det står: «Og dragen ble rasende på kvinnen[menigheten], og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd». (Åp.12,17)

Om dyret som har de foregående rikene i sin natur eller fremtoning, står det: «Det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem.» (13,7). Vi vet kampen er den samme på grunn av dyrets natur er likt dyrene i Daniels bok. Vi vet det også fordi at dragen er ute etter «dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd». Og det er «dragen» som «gav ham [dyret] sin kraft, sin trone og stor makt» nettopp for å fortsette kampen mot Guds folk.

Dragen som fører denne kampen er ifølge bibelen Satan. (Åp.12.9.13). Satan er drevet av frede fordi han er «kastet» ut av himmelen nettopp for å gjøre opprør mot Gud. (v.9&10). Av sjalusi og hat verken ønsker eller unner han noen her på jorden å få komme ditt han selv er kastet vekk. Hans sinne er rettet mot de som har tatt imot Kristi sonings-blod og som har omvendt seg fra sitt opprør mot Guds lov og har valgt å tjene Gud. En omvendelse Satan aldri selv gjorde da han kunne. Hans sinne er rettet mot de som «holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd» fordi det er de som vil komme til himmelen. Og han vil gjøre alt han kan for å ødelegge for hvert menneske som søker Gud. (1.Pet.5:8) Slik som strapeterne søkte å finne noe å ta Daniel for ved å sette en forordning som gikk imot Guds bud, slik søker djevelen gjennom sine utvalgte makter å sette opp forordninger og lover som skal skremme mennesker vekk fra sin troskap mot Gud.

Da Israels folk var ved å entre det lovende land, som igjen er et symbol på at vi er står ovenfor det himmelske «lovede land», ville deres fiender bringe ulykke over dem og hindre dem på deres ferd.. (Heb.3&4)

Kongen Balak hentet inn Bileam for å forbanne Israels barn og bringe ulykke over dem. Men Gud tillot ikke Bileam å forbanne og hver gang Bileam åpnet munnen for å forbanne kom det isteden ut velsignelser mot folket. Både kong Balak og Bileam ble vrede. Men Bileam som engang hadde vært en Guds mann og som kjente Gud og Hans vilje visste hvordan han kunne få skapt splittelse mellom God og folket og få folket til å falle. Hvis de kunne få Israel til å bryte Guds bud ville de bringe ulykke over dem. Men de var ikke i samme posisjon som Nebukadnesar og hans forgjengere. De kunne ikke felle dem ved en forordning, derfor måtte de felles ved en «forførelse». Midjanittene og moabittene sendte kvinner inn i Israels leir, som israelittene drev hor med og kvinnene fikk israelittene til å ta del i avguds dyrkende tradisjoner. På grunn av dette kom det pest over leieren og mange israelitter gikk til grunne. (4.Mos.23,24 & 25:1-18; Åp:2:14).

Satan vet hvem Guds sanne tilbedere er i en tid hvor mange hevder å ha sannheten. Satan vet hvem som har sannheten, hvem Guds barn er og derfor er hans vrede og sinne rettet mot dem som er arvinger til livet, nettopp de som «holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd». Tiden endrer ikke hvem Guds barn er, det er alltid lojalitet til Guds bud som er tegnet til endens tid. Derfor endrer heller ikke Satan sin strategi eller kamp, han er ute etter de som holder Guds bud og har tatt imot frelserens forsonings-arbeide.


Dyret fra jorden:

I en tid under førfølgelsene av Guds menighet symbolisert ved en «kvinne» står det: «Men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte flodbølgen som dragen hadde spydd ut.» (Åp.12,16)

Mens de verste forfølgelsene pågikk begynte mange å søke tilflukt i det ny-oppdagne Amerika. Mens det ene kjetterbålet etter det andre ble tent opplevd mange frihet og nye muligheter i USA. Landet skulle senere bli kalt «frihetens land» fordi landet skrev i sine lover at alle skulle ha tros-frihet. Helt siden Babylon hadde religion og stat vært sammensmeltet og skapt problemer for Guds folk. Babylons etterfølgere, hele billedstøtten og rikene som er representert der hadde religion knyttet til staten. Men nå oppsto det en ny nasjon på et mer øde område, langt unna Europa, med nytt håp og nye muligheter. Ikke bare en forfulgt folkegruppe, men mange forskjellige forfulgte folkegrupper som ikke hadde fått ha sin gudsdyrkelse i fred søkte til «jorden», det nye land, i håp om å få være i fred.

Men Babylons «ånd» skulle vedvare til endens tid. Og «jorden» som kom «kvinnen til hjelp» skulle ikke forbli fri fra Babylons innflytelse. For i løpet av endens tid skulle et dyr oppstå nettopp fra «jorden». (kap.13 v.11) Og dette dyret skulle bære uskyldens horn, «to horn som et lam», hvilket er et symbol på Kristi makt, lammets makt. Dette nye dyret skulle av utseende indikere å ha lammets makt som er i lammets blod, Kristi kors, med seg. Men det skal «tale som en drage». I Åpenbaringen 12 fikk vi vite at dragen er et symbol på Satan. Utfra dette verset alene får vi vite at Satan bringer enda en makt inn i kampen for å knekke Guds barn.

Denne makten vil fortsette dragens kamp mot «dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd». For å kunne gjøre dette gjennom den nye makten, må også dette dyret ta etter Babylon og dens etterfølgere.

Om dette dyret står det: «Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde. Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept». (Åp.13:14-15)

Pavemakten skulle ifølge Åpenbaringen 13 bli såret, men legt. Mens pavemakten ennå «lever», men med svekket makt, skal det nye dyret lage et bilde av det første. USA vil lage et bilde av dette dyret som igjen har bilder av de foregående rikene i seg. Det vil på samme måte også sette dødsstraff mot de som ikke vil bøye seg for dette bildet. Det som kjennetegnet alle disse rikene som USA vil lage et bilde av er to ting:

  1. Forening av religion og stat

  2. Menneskets bud blir satt høyere enn Guds bud

  3. En religiøs lov som er i strid med Guds bud blir vedtatt, og det innebærer at Guds folk får sin troskap til Gud satt på prøve.

  4. En dødsdom blir satt mot de som ikke vil «tilbe» bildet. (Altså makten).

I Nebukadnesars tilfelle var billedstøtten et symbol på hans rikes makt og lojalitet til ham. På samme måte er dyrets merke, et merke på lojalitet til dyret. Men merket er i strid med Guds bud og krever av dens tilhengere at de tilside setter deler av Guds lov for å kunne vise dyret ære.

Vi vet at også her dreier det seg om et angrep på Guds bud og troskap mot dem, for i Åpenbaringen 14 får vi vite at de som ikke vil bøye seg for dyrets bilde eller ta dyrets merke er kjennetegnet slik som Daniel og vennene hans var, de som holder Guds bud høyest. Om de som ikke tar merket står det: «Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus» (Åp.14,12)

Dette vil ikke bli lett. For akkurat slik som Nebukadnesar tilkalte alle stormennene og landshøvdingene for å tilbed billedstøtten, vil også hele verden bøye seg for dyrets makt og dyrets merke. Det står: «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse. Hvis noen har øre, han hører!» (Åp.13:8)

Som Daniels venner sto alene og nektet, vil et fåtall «de som holder Guds bud og troen på Jesus» også nekte å følge dyrets bilde og dens merke. Fordi troskap mot verdens systemer ikke kan gå strekkes lengre når Guds bud kommer i konflikt med menneskers bud. Da skal, bibelsk sett, Guds bud stå høyere.

Mange av apostlene måtte også bøte med sine liv når Guds befaling kom i konflikt med menneskets befaling. «Men Peter og de andre apostlene svarte med å si: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker» (Apg.5:29)

Billedstøtten, et symbol på menneskets makt i verden, verdens riker, kongeriker, alt skal forgå. Men en makt skal aldri forgå og det er der vår troskap bør være. Nebukadnesar hadde kjempet for at menneskets makt, hans eget rike skulle bestå før selv Guds rike, men han gikk til slutt inn i seg selv og så hvor liten han som var hersker over verdens supermakt var iforhold til Guds. Nebukadnesar erkjente til slutt: «Da disse dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fik forstanden tilbake. Jeg lovet Den Høyeste og priste og æret Ham som lever evig. For Hans herredømme er et evig herredømme, Hans rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden regnes for intet.. .Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens Konge. Alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier er rette. De som vandrer i hovmod, kan Han styrte ned.» (Dan.4:34,35,37)


Hvordan kan kristne ende opp med å forfølge Guds folk?

Kan en makt, et rike hevde å tjene Kristus og samtidig gjøre Satans ærend, slik som i bilde av dyret fra jorden med lammet horn og dragens røst?

«Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel; derfor er det ikke noget stort om og hans skaper sig om til rettferdighets;men deres ende skal være efter deres gjerninger.» (2.Kor.11:14-15)

Og antikrists mål er ikke å sitte som Gud over hedninger eller avgudsdyrkere, men å gjøre seg til Herre over de kristne slik at han kan lede dem vill: «slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg fram som om han er Gud». (2.Tess.2:4) Det står videre at han vil forføre og lykkes med det ovenfor de som ikke tok imot kjærlighet til sannheten. (v.10) Slik som Bileam ikke kunne få folket til å falle før de ble forført til å bryte Guds bud, da ble det et mannefall. Slik vil Satan gjør alt han kan for å overvinne og lede så mange som mulig av Guds barn til fall, slik det engang ble gjort med Israel.

Jesus forklarte at mange av de som Satan bedrar vil være med å forfølge Guds trofaste, nettopp fordi de ikke kjenner Gud. «Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders. Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig.» (Joh.15:20-21)

Johannes forteller rett ut hva som skiller mellom kristne som «kjenner Kristus» og de som ikke kjenner ham dog bekjenner seg å tjene ham: «På dette vet vi om vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: «Jeg har lært Ham å kjenne, og ikke holder Hans bud, er en løgner og sannheten er ikke i ham.» (1.Joh.2:3-4)

Kristne som ikke holder Guds bud kjenner ikke Kristus rett, derfor lar de seg forføre og endre endog med å forfølge de sanne troende idet tro de gjør Jesus en tjeneste.

Denne ånden er på full fart herskende i USA og vi kan se mer enn noen sinne oppfyllelsen av «dyret fra jorden» pågår. Det er nå vi må velge troskap mot Gud.


Dyrets bilde og Guds bilde

Gud skapte mennesket i Sitt «bilde, etter vår [guddommens] lignelse». (1.Mos.1:26) Gud plan er å gjenskape Sitt bilde i oss. Dyrets bilde omtalt i Åpenbaringen 13 er et bilde av et dyr som igjen er et bilde på Guds fiende, dragen eller satan. Slangen som kom til Eva i samme ærend som Bileam kom til Israel, for å bringe forbannelse over folket. Han lokket Eva til å bryte Guds bud og Guds befaling. Han forførte henne og smigret hennes lyster og sanser. Til slutt satte hun et «dyr» og dens ord høyere enn Guds ord. Siden da har mennesket mistet mer og mer det Guds bilde de ble skapt i. Jesus sa at Guds rike begynner inni oss. (Luk.17:21)

Når mennesket er i harmoni med Guds lov, er Hans bilde gjenopprettet i mennesket. Men når mennesket viker fra Guds standard blir det mer likt dragen og hans natur. Satans opprør. Dyrene i Daniel og Åpenbaringen representerer maktene som Satan har brukt for å lede hver slektledds vekk fra lydighet mot Gud slik som han engang gjorde mot Eva. I den siste tid vil han bruke «dyret fra havet» og «dyret fra jorden» i et samarbeid med å tvinge «dyrets bilde» på menneskene. Et bilde som engang gjenspeilte Satans karakter. Slangens bedrag.

Vi i dag vet for mye, vi har hele bibelhistorien i hendene vår, og kan si nei til Satans bedrag. Vi kan velge troskap mot Gud og ikke ende i den ulykke som Satan ønsker å bringe oss inn i.

Jesus fortalte oss at vi må bli født på ny: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» (Joh.3,5) Vårt gamle liv må legges dødt, vi må fødes på ny i Guds bilde. Guds rike må få komme inn i oss. Jo mer guds ånd får vokse i oss jo nærmere kommer vi det bilde Gud skapte oss i. «For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred. For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke evne til å gjøre det. De som da er i kjødet kan ikke være til behag for Gud. Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til» (Rom 8:6-9)

Ingenting som er imot Guds lov er etter Guds bilde. For lovbrudd er synd. Og Synden er av djevelen. (1.Joh.3,4 & 8) Lovbrudd er av djevelen hans makt som dyret lager et bilde av.

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.» (2.Kor.11:3-4)

Vi kan velge å etterfølge Daniel og hans venner i våre valg, å i alt følge og være lydige mot myndighetene som enten hersker eller styrer landet vi bor, men når en lov blir satt opp som oppfordrer til brudd på Guds bud, da anbefaler Bibelen oss å velge Gud.