Bibelstudiet ledet av/referat av: R. Tourniaire
17 Oktober:
Daniel 3 og 6 og Åpenbaringen
13,15
Les kapittel 3.
Til tross for at kong Nebukadnesar
hadde fått en drøm som han også fikk bevist var
fra himmelens Gud, besluttet han for å gå imot synet. I
drømmen hadde Gud vist Nebukadnesar en billedstøtte
hvor hodet var av gull, brystet av sølv, hoftene av bronse,
benene av jern og tærne dels av jern og dels av leire. Han fikk
vite at Hodet av gull representerte hans rike, men at etter hans rike
skulle det oppstå andre. Hans rike ville dermed bli erobret av
et annet. (kap. 2, v. 37-39) Til slutt ville Gud gjøre ende på
de alle og Guds rike bli innstiftet. (Kap.2, v.44)
Hele
folket ble senere også trolig kjent med drømmen og
tydningen av den.
Dette falt ikke i god jord hos kongen
av Babylon, han fikk på det tidspunkt heller ikke vite hvem som
skulle styrte hans rike. Det kan tenkes han mistenkte noen av
landshøvdingene eller andre høytstående personer
og stå bak en plan om å styrte riket. For å sikre
seg stormennenes lojalitet, hindre forræderi, besluttet han og
sette opp en stor billedstøtte etter bildet i kongens drøm.
Men nå skulle hele være av gull hvilket skulle
representere at gull-riket (hans rike) ikke skulle falle men bestå.
Alle «satrapene,
stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne,
de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn» fikk
befaling om å møte opp og vise i fellesskap lojalitet
til kongen og riket hans. De som ikke ville delta skulle få
straff som samfunnsfiender. Befalingen lød: «De som
ikke faller ned å tilber den, skal straks kastes i en ovn med
brennende ild.» (v.6) Alle deltok, og idet musikken spilte
bøyde alle kne og tilba billedstøtten, symbolet på
Nebukadnesars makt.
Men
tre menn kunne ikke lyde kongens befaling. Og dette vakte
Nebukadnesars harme. Hadde han funnet menn som var en trussel for
hans kongerike midt iblant dem? Ville de ikke bøye seg for
hans makt? Daniels venner hadde helt siden de ankom Babylon valgt å
være trofast mot Gud og holde Hans bud. Nebukadnesars befaling
var et direkte brudd på Guds ti buds lov. Både det første
og det andre bud. Deres æresfrykt for Gud og hans bud var
større en trussel om død. Hebreerne hadde selv sett
hvordan det gikk med Israel når de vek vekk fra Guds bud og så
hvordan de mistet beskyttelsen. Nå håpet de at Gud ville
lønne deres trosskap. Men de sa også til Nebukadnesar:
«Vår
Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den
brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men
hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder
eller tilbede det gullbillede du har stilt opp.» (v.17-18)
Deres
lojalitet gikk langt, de tjente konge og arbeidet for kongerikets
gode og fred. Men når en lov kom i konflikt med Guds lov,
valgte de Guds.
Nebukadnesar
ville gi dem en sjanse, han hadde jo selv i sin tid forfremmet dem.
Deres sviktende lojalitet til han som konge og hans rike måtte
gjøres til et eksempel. Nebukadnesar var utvilsomt redd at
deres opprør mot hans billedstøtte som representerte
hans makt kunne åpne opp for andre opprør. Han besluttet
å vise at han ikke tolererte svik. Nebukadnesar beordrer
mennene til å bli henrettet.
Nebukadnesar
visste drømmen hadde hatt ett guddommelig opphav og at den var
blitt tydet ved et mirakel, likevel hadde han ikke vendt om til Gud
helhjertet. Han beholdt sine guder og hadde ikke problemer å
sette seg opp mot himmelens Gud.
Men
Gud var iferd med å blande seg inn i det som skjedde, til
vitnesbyrd for alle. «Men
disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i
den brennende ildovn.» (v.23)
«Da
forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til
orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet
i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge!
Han
tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse
omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem,
og den fjerde ser ut som en gudesønn. Da gikk Nebukadnesar
bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde
og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere!
Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden.
Og
satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens
rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt
nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres
hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen
skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på
dem. Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sadraks,
Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine
tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde
sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin
gud.» (v.24-25)
Det
ender opp med at Nebukadnesar blir ydmyket, og han får se Gud
frelse sine trofaste fra hans egen hånd. Gud viser seg større
en Nebukadnesar, nok engang kommer symbolikken frem at Gud er større
en jordens konger, at Hans påbud kommer foran jordens kongers
og at Hans rike er det som skal komme og gjøre ende på
de jordiske.
Les
Daniel kapittel 6
Nå
har Babylons rike falt og vi befinner oss under den medo-persiske
regjering. Daniel er tatt inn i varmen også her og blir godt
likt av mederen Dareios. Han var en av tre ledere, og på grunn
av hans dyktighet ønsket kongen å sette Daniel over
alle. Dette falt ikke i god jord blant riksrådene og satrapene
og de gikk inn for å kvitte seg med hebreeren. Dette strakte
seg nok lengre enn kun et sjalusidrama. Daniel var en jøde og
dyrket ikke de persiske og babylonske guder. At deres guder ikke var
gode nok for Daniel, at Daniel trodde på en sann Gud som ikke
skulle dyrkes gjennom billeder og at han tok avstand fra deres
tradisjoner og fester kan ha medvirket til at de ikke respekterte
Daniel og ble provosert av han. Han Daniel vært en av dem var
det større grunn til at de ville akseptere han og ville lyde
han. Men de hengte ut Daniel og gikk sammen for å bli kvitt
han. Men Daniel var en god mann og det var vanskelig å finne
noe de kunne ta han for. Til slutt kommer de med denne konklusjonen:
«Vi kommer ikke til å finne noe å anklage Daniel
for, hvis ikke vi finner noe mot ham som gjelder hans Guds lov»
(Dan.6 v.6)
I
likhet med det vi leste i Daniel 3 ser vi her at Daniels lojalitet og
trofasthet mot kongen strakte seg så langt det var mulig. Kun
hvis kongens lov gikk i strid med Guds lov, ville de kunne sette
kongen opp mot Daniel.
De smigret seg inn på
kongen og kom med rådet, et råd som også her ville
bidra til å styrke kongens makt, at han skulle «fastsette
en befaling og la en forordning tre i kraft», at «hver
den som de nærmeste dagene bærer fram en bønn til
noen annen gud eller noe annet menneske foruten deg, konge, skal
kastes i løvehulen». (v.8)
Daniel som har vært
nær venn med kongen og trofast velger når menneskets lov
kommer i konflikt med Guds lov, å risikere sin høye
posisjon og endog sitt liv for å være trofast mot Gud.
Guds lov er større en menneskers lover. Og Daniel fortsetter å
be til sin Gud til tross for forbudet fra kongen. Hans anklagere
følger med og kan nå føre en anklage om forræderi
mot Daniel. De forteller kongen: «Daniel, som er en av de
bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, konge, eller den
forordning du har undertegnet». (v.14)
Kongen blir lei seg over
sin handling, men hans æreføelse og frykten for å
miste makt kommer foran trosskap til Daniel og Daniels Gud. Omvendte
vil alltid setter menneskers forordninger og bestemmelser høyere
enn Guds. Gikk kongen imot sin egen forordning ville han ha satt sitt
kongesete i fare. Daniel blir kastet i løvehulen. Men selv
kongen håper at Daniel skal bli utfridd og fortere seg dagen
etter for å se om Daniel ennå er i livet. Da finner han
ut at en engel har holdt løvens gap igjen og Daniels Gud har
reddet ham.
Billedstøtten, vi
ikke må tilbe:
Nebukadnesars drøm
viste ikke alle jordens riker gjennom tidene. Gud valgte en linje som
ville gå fra Babylons tid til Jesus kommer igjen. Alle disse
maktene skulle på en spesiell måte undertrykke Guds folk.
De fulgte i hverandres fotspor og alle
inntok Jerusalem. Først Babylon, så Medo-Persia, så
ankom Grekenland med Alexander den store, så var det Romerriket
som til slutt ødela byen. Videre får vi vite at
romerriket skulle deles opp og får vite om et rike som oppstår
i det gamle rike som også skal undertrykke Guds sannhet og hans
helligdom. Men nå da helligdommen er ødelagt var det
snakk om Guds folk.
Alle
disse rikene er representert på billedstøtten som Gud
skal ødelegge med «steinen» som kom fra himmelen.
Derfor
er historiene om Daniel i løvehulen og hans venner i ildovnen
meget aktuelle for oss i dag. Adferden som ligger i denne
billedstøtten av et menneske, vil fortsette til endens tid.
Det betyr at også vi kommer til å erfare lignende
situasjoner som Daniel og vennene i vår tid.
Støtten
var et billede av en menneskeskikkelse og rikene støtten
symboliserer viser alle sammen menneske-maktene som setter seg opp
mot Guds bud. Gjennom Daniel 2 og 6 får vi vite at både
Babylon og Medo-Persia satte en lov som var i strid med Guds lov, når
Guds folk ikke bøyer seg for denne loven mottar de dødsdom.
Utfra historiske kilder vet vi at det samme skjedde under Grekenland.
Alexander den store skal ha bedt om tilbedelse av seg selv i slutten
av sin regjeringstid. «Alexander, i et siste forsøk på
å forene sin nasjon, valgte en felles religion hvor han selv
skulle motta all tilbedelse.» (1)
Vi
vet også at de romerske keiserne tidvis gjorde det samme, og
mange kristne måtte bøte med livet sitt når de
nektet å bøye kne for keiseren. Da samme fortsatte under
den romerske kirke. Paven endret på flere av Guds bud og krevde
at de nye budene skulle overholdes, og Guds opprinnelige bud som var
i strid med pavens, skulle forkastes og brytes. De som fortsatte å
være tro mot Guds bud, nekte å bøye kne for de
katolske gudebilder og holde søndagen i sabbatens sted, ble
forfulgt, utstøtt og mange også drept.
Men
som billedstøtten viser oss, vil det i det oppdelt romerrikets
tid, Kristus komme igjen og ødelegge disse rikene som har
opponert mot Hans lov og satt seg i Guds sete ved å be om
tilbedelse til sine forordninger i strid med Guds.
I
Åpenbaringsboken 13 kapittel får vi vite litt mer om den
katolske kirkes adferd. Her er det beskrevet som et dyr som har litt
av alle de foregående dyrene i Daniel i seg. Løvens
munn, litt av Babylon, Bjørnens poter, litt av Medo-Persia,
litt av leopard-dyret, altså litt av Grekenland og hornene og
utseende til romerriket, altså litt av romerriket. Den katolske
kirke undertrykket og forfulgte, slik som sine forgjengere, de som
valgte troskap mot Gud fremfor troskap til paven. De forfulgte de som
valgte å holde Guds bud fremfor pavens endrede bud. I
Åpenbaringen 12 får vi vite at kampen mot Guds sanne
troende er rettet mot nettopp de som i likhet med Daniel velger Guds
bud fremfor menneskers bud når de er i konflikt. Det står:
«Og dragen ble rasende på kvinnen[menigheten], og han
gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt,
dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd».
(Åp.12,17)
Om
dyret som har de foregående rikene i sin natur eller
fremtoning, står det: «Det ble gitt ham å føre
krig mot de hellige og overvinne dem.» (13,7). Vi vet kampen er
den samme på grunn av dyrets natur er likt dyrene i Daniels
bok. Vi vet det også fordi at dragen er ute etter «dem
som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd». Og det er
«dragen» som «gav ham [dyret] sin kraft, sin trone
og stor makt» nettopp for å fortsette kampen mot Guds
folk.
Dragen
som fører denne kampen er ifølge bibelen Satan.
(Åp.12.9.13). Satan er drevet av frede fordi han er «kastet»
ut av himmelen nettopp for å gjøre opprør mot
Gud. (v.9&10). Av sjalusi og hat verken ønsker eller unner
han noen her på jorden å få komme ditt han selv er
kastet vekk. Hans sinne er rettet mot de som har tatt imot Kristi
sonings-blod og som har omvendt seg fra sitt opprør mot Guds
lov og har valgt å tjene Gud. En omvendelse Satan aldri selv
gjorde da han kunne. Hans sinne er rettet mot de som «holder
Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd» fordi det er de som vil
komme til himmelen. Og han vil gjøre alt han kan for å
ødelegge for hvert menneske som søker Gud. (1.Pet.5:8)
Slik som strapeterne søkte å finne noe å ta Daniel
for ved å sette en forordning som gikk imot Guds bud, slik
søker djevelen gjennom sine utvalgte makter å sette opp
forordninger og lover som skal skremme mennesker vekk fra sin troskap
mot Gud.
Da
Israels folk var ved å entre det lovende land, som igjen er et
symbol på at vi er står ovenfor det himmelske «lovede
land», ville deres fiender bringe ulykke over dem og hindre dem
på deres ferd.. (Heb.3&4)
Kongen
Balak hentet inn Bileam for å forbanne Israels barn og bringe
ulykke over dem. Men Gud tillot ikke Bileam å forbanne og hver
gang Bileam åpnet munnen for å forbanne kom det isteden
ut velsignelser mot folket. Både kong Balak og Bileam ble
vrede. Men Bileam som engang hadde vært en Guds mann og som
kjente Gud og Hans vilje visste hvordan han kunne få skapt
splittelse mellom God og folket og få folket til å falle.
Hvis de kunne få Israel til å bryte Guds bud ville de
bringe ulykke over dem. Men de var ikke i samme posisjon som
Nebukadnesar og hans forgjengere. De kunne ikke felle dem ved en
forordning, derfor måtte de felles ved en «forførelse».
Midjanittene og moabittene sendte kvinner inn i Israels leir, som
israelittene drev hor med og kvinnene fikk israelittene til å
ta del i avguds dyrkende tradisjoner. På grunn av dette kom det
pest over leieren og mange israelitter gikk til grunne. (4.Mos.23,24
& 25:1-18; Åp:2:14).
Satan
vet hvem Guds sanne tilbedere er i en tid hvor mange hevder å
ha sannheten. Satan vet hvem som har sannheten, hvem Guds barn er og
derfor er hans vrede og sinne rettet mot dem som er arvinger til
livet, nettopp de som «holder Guds bud og har Jesu Kristi
vitnesbyrd». Tiden endrer ikke hvem Guds barn er, det er alltid
lojalitet til Guds bud som er tegnet til endens tid. Derfor endrer
heller ikke Satan sin strategi eller kamp, han er ute etter de som
holder Guds bud og har tatt imot frelserens forsonings-arbeide.
Dyret
fra jorden:
I
en tid under førfølgelsene av Guds menighet symbolisert
ved en «kvinne» står det: «Men jorden kom
kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte
flodbølgen som dragen hadde spydd ut.» (Åp.12,16)
Mens
de verste forfølgelsene pågikk begynte mange å
søke tilflukt i det ny-oppdagne Amerika. Mens det ene
kjetterbålet etter det andre ble tent opplevd mange frihet og
nye muligheter i USA. Landet skulle senere bli kalt «frihetens
land» fordi landet skrev i sine lover at alle skulle ha
tros-frihet. Helt siden Babylon hadde religion og stat vært
sammensmeltet og skapt problemer for Guds folk. Babylons
etterfølgere, hele billedstøtten og rikene som er
representert der hadde religion knyttet til staten. Men nå
oppsto det en ny nasjon på et mer øde område,
langt unna Europa, med nytt håp og nye muligheter. Ikke bare en
forfulgt folkegruppe, men mange forskjellige forfulgte folkegrupper
som ikke hadde fått ha sin gudsdyrkelse i fred søkte til
«jorden», det nye land, i håp om å få
være i fred.
Men
Babylons «ånd» skulle vedvare til endens tid. Og
«jorden» som kom «kvinnen til hjelp» skulle
ikke forbli fri fra Babylons innflytelse. For i løpet av
endens tid skulle et dyr oppstå nettopp fra «jorden».
(kap.13 v.11) Og dette dyret skulle bære uskyldens horn, «to
horn som et lam», hvilket er et symbol på Kristi makt,
lammets makt. Dette nye dyret skulle av utseende indikere å ha
lammets makt som er i lammets blod, Kristi kors, med seg. Men det
skal «tale som en drage». I Åpenbaringen 12 fikk vi
vite at dragen er et symbol på Satan. Utfra dette verset alene
får vi vite at Satan bringer enda en makt inn i kampen for å
knekke Guds barn.
Denne
makten vil fortsette dragens kamp mot «dem som holder Guds bud
og har Jesu Kristi vitnesbyrd». For å kunne gjøre
dette gjennom den nye makten, må også dette dyret ta
etter Babylon og dens etterfølgere.
Om
dette dyret står det: «Og han forfører dem som bor
på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre
foran dyret og sier til dem som bor på jorden at de skal lage
et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde.
Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at
dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som
ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept». (Åp.13:14-15)
Pavemakten
skulle ifølge Åpenbaringen 13 bli såret, men legt.
Mens pavemakten ennå «lever», men med svekket makt,
skal det nye dyret lage et bilde av det første. USA vil lage
et bilde av dette dyret som igjen har bilder av de foregående
rikene i seg. Det vil på samme måte også sette
dødsstraff mot de som ikke vil bøye seg for dette
bildet. Det som kjennetegnet alle disse rikene som USA vil lage et
bilde av er to ting:
Forening
av religion og stat
Menneskets
bud blir satt høyere enn Guds bud
En
religiøs lov som er i strid med Guds bud blir vedtatt, og det
innebærer at Guds folk får sin troskap til Gud satt på
prøve.
En
dødsdom blir satt mot de som ikke vil «tilbe»
bildet. (Altså makten).
I
Nebukadnesars tilfelle var billedstøtten et symbol på
hans rikes makt og lojalitet til ham. På samme måte er
dyrets merke, et merke på lojalitet til dyret. Men merket er i
strid med Guds bud og krever av dens tilhengere at de tilside setter
deler av Guds lov for å kunne vise dyret ære.
Vi
vet at også her dreier det seg om et angrep på Guds bud
og troskap mot dem, for i Åpenbaringen 14 får vi vite at
de som ikke vil bøye seg for dyrets bilde eller ta dyrets
merke er kjennetegnet slik som Daniel og vennene hans var, de som
holder Guds bud høyest. Om de som ikke tar merket står
det: «Her er de helliges tålmodighet. Her er de som
holder fast på Guds bud og troen på Jesus»
(Åp.14,12)
Dette
vil ikke bli lett. For akkurat slik som Nebukadnesar tilkalte alle
stormennene og landshøvdingene for å tilbed
billedstøtten, vil også hele verden bøye seg for
dyrets makt og dyrets merke. Det står: «Alle som bor på
jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene skrevet i Livets bok
hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse. Hvis noen har
øre, han hører!» (Åp.13:8)
Som
Daniels venner sto alene og nektet, vil et fåtall «de som
holder Guds bud og troen på Jesus» også nekte å
følge dyrets bilde og dens merke. Fordi troskap mot verdens
systemer ikke kan gå strekkes lengre når Guds bud kommer
i konflikt med menneskers bud. Da skal, bibelsk sett, Guds bud stå
høyere.
Mange
av apostlene måtte også bøte med sine liv når
Guds befaling kom i konflikt med menneskets befaling. «Men
Peter og de andre apostlene svarte med å si: «Vi skal
lyde Gud mer enn mennesker» (Apg.5:29)
Billedstøtten,
et symbol på menneskets makt i verden, verdens riker,
kongeriker, alt skal forgå. Men en makt skal aldri forgå
og det er der vår troskap bør være. Nebukadnesar
hadde kjempet for at menneskets makt, hans eget rike skulle bestå
før selv Guds rike, men han gikk til slutt inn i seg selv og
så hvor liten han som var hersker over verdens supermakt var
iforhold til Guds. Nebukadnesar erkjente til slutt: «Da disse
dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot
himmelen, og jeg fik forstanden tilbake. Jeg lovet Den Høyeste
og priste og æret Ham som lever evig. For Hans herredømme
er et evig herredømme, Hans rike varer fra slekt til slekt.
Alle de som bor på jorden regnes for intet.. .Jeg,
Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå
himmelens Konge. Alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier er
rette. De som vandrer i hovmod, kan Han styrte ned.»
(Dan.4:34,35,37)
Hvordan
kan kristne ende opp med å forfølge Guds folk?
Kan
en makt, et rike hevde å tjene Kristus og samtidig gjøre
Satans ærend, slik som i bilde av dyret fra jorden med lammet
horn og dragens røst?
«Og
det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;
derfor
er det ikke noget stort om og hans skaper sig om til
rettferdighets;men deres ende skal være efter deres
gjerninger.»
(2.Kor.11:14-15)
Og
antikrists mål er ikke å sitte som Gud over hedninger
eller avgudsdyrkere, men å gjøre seg til Herre over de
kristne slik at han kan lede dem vill: «slik at han sitter som
Gud i Guds tempel og viser seg fram som om han er Gud».
(2.Tess.2:4) Det står videre at han vil forføre og
lykkes med det ovenfor de som ikke tok imot kjærlighet til
sannheten. (v.10) Slik som Bileam ikke kunne få folket til å
falle før de ble forført til å bryte Guds bud, da
ble det et mannefall. Slik vil Satan gjør alt han kan for å
overvinne og lede så mange som mulig av
Guds barn til fall, slik det engang ble gjort med Israel.
Jesus
forklarte at mange av de som Satan bedrar vil være med å
forfølge Guds trofaste, nettopp fordi de ikke kjenner Gud.
«Kom det ord
i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre!
Har de forfulgt mig, så skal de også eder;
har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders. Men
alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi
de ikke kjenner ham som har sendt mig.» (Joh.15:20-21)
Johannes
forteller rett ut hva som skiller mellom kristne som «kjenner
Kristus» og de som ikke kjenner ham dog bekjenner seg å
tjene ham: «På dette vet vi om vi har lært Ham å
kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: «Jeg har lært
Ham å kjenne, og ikke holder Hans bud, er en løgner og
sannheten er ikke i ham.» (1.Joh.2:3-4)
Kristne
som ikke holder Guds bud kjenner ikke Kristus rett, derfor lar de seg
forføre og endre endog med å forfølge de sanne
troende idet tro de gjør Jesus en tjeneste.
Denne
ånden er på full fart herskende i USA og vi kan se mer
enn noen sinne oppfyllelsen av «dyret fra jorden» pågår.
Det er nå vi må velge troskap mot Gud.
Dyrets
bilde og Guds bilde
Gud skapte mennesket i
Sitt «bilde, etter vår [guddommens] lignelse».
(1.Mos.1:26) Gud plan er å gjenskape Sitt bilde i oss. Dyrets
bilde omtalt i Åpenbaringen 13 er et bilde av et dyr som igjen
er et bilde på Guds fiende, dragen eller satan. Slangen som kom
til Eva i samme ærend som Bileam kom til Israel, for å
bringe forbannelse over folket. Han lokket Eva til å bryte Guds
bud og Guds befaling. Han forførte henne og smigret hennes
lyster og sanser. Til slutt satte hun et «dyr» og dens
ord høyere enn Guds ord. Siden da har mennesket mistet mer og
mer det Guds bilde de ble skapt i. Jesus sa at Guds rike begynner
inni oss. (Luk.17:21)
Når mennesket er i
harmoni med Guds lov, er Hans bilde gjenopprettet i mennesket. Men
når mennesket viker fra Guds standard blir det mer likt dragen
og hans natur. Satans opprør. Dyrene i Daniel og Åpenbaringen
representerer maktene som Satan har brukt for å lede hver
slektledds vekk fra lydighet mot Gud slik som han engang gjorde mot
Eva. I den siste tid vil han bruke «dyret fra havet» og
«dyret fra jorden» i et samarbeid med å tvinge
«dyrets bilde» på menneskene. Et bilde som engang
gjenspeilte Satans karakter. Slangens bedrag.
Vi i dag vet for mye, vi
har hele bibelhistorien i hendene vår, og kan si nei til Satans
bedrag. Vi kan velge troskap mot Gud og ikke ende i den ulykke som
Satan ønsker å bringe oss inn i.
Jesus fortalte oss at vi
må bli født på ny: «Sannelig, sannelig sier
Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke
komme inn i Guds rike.» (Joh.3,5) Vårt gamle liv må
legges dødt, vi må fødes på ny i Guds
bilde. Guds rike må få komme inn i oss. Jo mer guds ånd
får vokse i oss jo nærmere kommer vi det bilde Gud skapte
oss i. «For kjødets sinnelag er død, men Åndens
sinnelag er liv og fred. For kjødets sinnelag er fiendskap mot
Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller
ikke evne til å gjøre det. De som da er i kjødet
kan ikke være til behag for Gud. Men dere er ikke i kjødet,
men i Ånden, så sant Guds ånd bor i dere. Hvis noen
ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til» (Rom
8:6-9)
Ingenting som er imot Guds
lov er etter Guds bilde. For lovbrudd er synd. Og Synden er av
djevelen. (1.Joh.3,4 & 8) Lovbrudd er av djevelen hans makt som
dyret lager et bilde av.
«Men jeg
frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således
skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den
enfoldige troskap mot Kristus.»
(2.Kor.11:3-4)
Vi
kan velge å etterfølge Daniel og hans venner i våre
valg, å i alt følge og være lydige mot
myndighetene som enten hersker eller styrer landet vi bor, men når
en lov blir satt opp som oppfordrer til brudd på Guds bud, da
anbefaler Bibelen oss å velge Gud.
|