Bor du i byen, eller et sted med masse mennesker? Da har du sikkert mange ganger tatt turen inn i en park for å få et glimt av trær og den fred naturen tilbyr. Midt i alt kaoset, eksosen og menneskene som haster fra butikk til butikk, kan man ofte finne en liten grønn park. Andre bor i natur-omgivelser og kan kjenne motsetningene mellom menneskenes egenskapte verden og naturen. Både verdslige og alle slags kristne finner fred og harmoni i naturen.

Mange mennesker har opplevd å komme i samtale med andre som har en negativ mening om Gud. Eller kanskje man selv har kritikk til Gud. Mange kjenner raseri eller irritasjon over mennesker som leser Bibelen eller som er kristne. De syntes de er litt «dumme» og kanskje også uten en «fri vilje», men bundet av alt Gud sier. Mange av oss har hørt det: «Religion og religiøse har skyld i all elendigheten på jorden!» Sjelden får man en mulighet til å svare dem, for de er ofte ikke interessert i svaret. Det følgende har også mange av oss hørt og noen av oss tenkt: «Hvordan kan du tro på dette [Bibelen]? Hvordan kan du tro på en god Gud? Er ikke denne boken skyld i kaos?» eller «Budskapet i denne boken er: Gjør som Gud sier eller dø! Kaller du det kjærlighet? Jeg kaller det diktatorisk og herskende!»

De siste tre fire generasjonene har blitt mer og mer opptatt av anarki. Alt fra hippi tiden til dagens blitz ungdommer og til mange helt ordinære mennesker i dag. Gud virker diktatorisk på dem og de syntes den kristne teologi er undertrykkende. Ofte er det disse menneskene som uttrykker de meningene nettopp nevnt. Men ikke bare de. Mange kristne ønsker også at Gud skal styre verden uten lover.

Men vil de egentlig dette om de tenker litt over hva Guds lover er, og hvorfor de er?
Guds lover er ikke bare i de ti bud. Se rundt deg. Se på himmelen, om dagen skinner solen og om natten stjernene og månen. Vår jord er avhengig av den bane den går i, at den snurrer rundt. Hva ville skjedd om Gud sa: «Nok! La alle lover forsvinne!». Hva ville skjedd om jorden sluttet å snurre? Hvor lenge ville du ha eksistert? Hva ville skjedd om solen dro til en annen galakse, eller om jorden gikk ut av sin faste bane? Hvor lenge ville du overlevd før kulden hadde drept deg? Eller hvis solen gikk ut av sin bane og kom mot jorda, hvor lenge ville du kunne levd før du brant opp? Hva om det ikke var noen gravitasjonslov? Du skulle ut til butikken, men kom deg aldri dit for plutselig begynte du å falle oppover? Hva hadde skjedd med deg til slutt? De lover Gud satte ved skapelsen opprettholder vårt liv! Hvor vanskelig hadde det ikke blitt å planlegge noe så enkelt som en solskinnstur i parken hvis du aldri visste når det ble mørkt og når det ble lyst, fordi det var ingen regelmessighet i det?

Alt som eksisterer er avhengig av en masse naturlover, og lovene er satt der for å skape orden og sameksistens. Forsvant disse lovene ville verden kollapset, jorden bli ubeboelig og verken de som tror på Gud eller de som forkaster Ham ville kunne leve.
I første Mosebok finner du beretningen om skapelsen. Han skiller lyset fra mørket, havet fra land, og skaper alle plantevekstene og dyrene. Hver morgen kom det dugg som ga vann og vekst til frukttrærne som Gud hadde skapt for å gi mennesker og dyr mat. Alt var i harmoni med hverandre og tjente til det beste for hvert skapnings liv og eksistens. Dyrene hadde instinkter som var fredelige, ikke som ledet til drap av hverandre. Tror du disse Guds lover kun var i naturen og universet? Nei, Guds lover var i alt Gud skapte, inklusivt mennesket. Se på hånden din. Hadde det ikke vært frustrerende om du ikke kunne kontrollere den? Tenk om hver gang du hadde tenkt å røre armen så fòr benet ditt opp isteden? Hva hadde skjedd om hjertet ditt ikke lenger ville slå eller om blodet sluttet å frakte surstoff til hjernen din? Eller om du ikke hadde hatt et immunforsvar eller hvite blodlegemer? Tenk om du ikke hadde et immunforsvar som arbeidet for å drepe bakterier og virus når de kom inn i kroppen din. Alt inne i kroppen er skapt og Gud har laget lover for hver eneste celle i kroppen din. Hva skjer hvis noe inne i kroppen din ikke lenger ville følge de lover Gud hadde satt opp? Hva ville skjedd ? Hadde vi kunne eksistert lenge? Er anarki egentlig ønskelig? Naturen er bygd opp av en mengde lover, og vi lever fremdeles fordi disse lovene eksisterer.

Da Gud skapte mennesket var det ikke bare kroppen vår som fulgte Hans lover og bestemmelser for vår eksistens skyld, Han hadde også skapt lover i menneskets sinn. Lover som var like naturlige som den loven som fikk jorden til å snurre rundt. Derfor tenkte heller ikke mennesket over det, fordi det var en selvfølge. Instinktet i mennesket var skapt slik at drap, sjalusi og lignende ting ikke eksisterte. Mennesket fulgte Guds lov naturlig fordi det var en del av dem. Gud hadde skapt mennesket med disse lovene på samme måte som alle andre lover i skaperverket, for å opprettholde menneskets eksistens og harmoni. Likevel hadde mennesket en fri vilje.

De fleste kjenner historiens forløp. Eva forbrøt seg mot Guds ordning og lot seg lede av opprøreren Satan. Ved at mennesket begynte å synde, eller forbryte seg mot Guds lover, kom naturen mer og mer i ulage. Deres eksistens ble truet ved den bane de var begynt å gå på. Mennesket kom i strid med de lover Gud hadde satt i dem, og de lover som før var naturlig ble nå unaturlig for dem. Ved å bryte de lovene Gud hadde satt opp ble menneskets egen eksistens naturlig truet. Snart smittet det over på dyrene og heller ikke de fulgte de lover Gud hadde gitt dem for deres sameksistens. Mennesket begynte å drepe, stjele, misunne og krige. I dag ser vi at hele naturen har kommet i ulage. Enkelte steder blir det så kaldt at mennesker fryser ihjel, andre steder så varmt at mennesker dør av heteslag.

Oversvømmelser, orkaner, jordskjelv og mye mer. Hele jorden er i ferd med å komme i ubalanse som en følge av den avstand mennesker har skapt til Guds lover gjennom flere tusen år. Mennesket lever i en slags lovløs tilstand, de bryter alle lover for fredelig sameksistens. Ikke bare disse lovene bryter de, men også naturens lover. Hver dag heller de i seg litervis med drikke, mat og stimulerende midler som svekker kroppen. De bryter de lovene Gud har satt opp når det gjelder hva som kan spises og hva som ikke kan spises. Resultatet er som alltid: vår eksistens blir truet. Vi dør som fluer av livsstil-sykdommer som hjerteproblemer og kreft, og mange andre lidelser. Vår lovløshet rammer så våre barn ved at også deres eksistens blir truet og deres liv svekket. Lovløshet i moral har frembrakt utallige sykdommer. Mange barn er smittet gjennom foreldre. Noen mennesker har pådratt seg dem selv og andre blitt gjort vold mot. Aids er bare ett eksempel. Jorden blir mer og mer forurenset. Det vi kaller sivilisasjon stjeler den rene luften vi trenger for vår eksistens og for at vi skal kunne være friske. Selv noe av musikken vi hører på har forskning vist at får selv blomster til å visne når de er utsatt for lyden i lengre tid. Musikk som forvirrer hjerterytmen og forstyrrer cellene i kroppen.

Brudd på de lover Gud satte opp resulterer i kaos. Kaos i menneskesinnet, kaos i menneskekroppen, kaos hos dyrene, kaos i hver del av naturen som Gud skapte. Og denne lovløsheten leder til kun en ting: vår død og vår utslettelse. Jo mer mennesket prøver, jo verre ser det ut til å ende. Vi kan ikke skape ut fra ingenting, kun Gud kan.
Mennesket er ingen trussel mot Guds rike etter de valgte brudd mot Hans lov, de er selvødeleggende. De ville aldri kunne overlevd uten Guds hjelp. Jesus fortalte oss:
«For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli hungersnød, pest og jord skjelv på forskjellige steder. Men alt dette er bare begynnelsen til veene. ...Og fordi lovløsheten tar over hånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.»  (Matt.24,7.12)

Gud hater lovløshet. Fordi den dreper alt som er av naturlover, moral-lover og rammer uskyldige så vel som skyldige. Barn lider under de mest grusomme tilstander. Misbruk og mord skjer overalt. Det er ikke ètt fristed. Vi må låse våre dører og vokte våre skritt. Lovløshet leder til undertrykkelse og ødeleggelse.

Men Gud hadde ikke glemt oss. Han ville gjerne gi oss en ny jord, hvor alt var i balanse igjen. Guds lov undertrykker ikke, den opprettholder glede og fred. Han har sagt:
«Jorden skal tømmes fullstendig og bli helt utplyndret, for dette ord har Herren talt. Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. De stolteste folk på jorden svinner bort. Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den, som må bære skylden. Derfor brennes de som bor på jorden, og de menneskene som blir igjen, er få.»     (Jes.24,3-6)
«...og da skal Du ødelegge dem som ødelegger jorden»   (Åp.11,18)
Jesus kom for å forkynne for menneskene en omvendelse og for å gi et gledesbudskap: Jeg vil ta straffen din, skape ett nytt hjerte og en ny ånd i deg. Dette er den nye pakt som Han tilbyr menneskene:
«Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk»  (Heb.8,10)
Deretter vil Han skape en ny jord, alt skal bli nytt, og elendigheten i denne verden skal ikke være mer. Faderen og Sønnen vil gi oss alt dette. Jesus har betalt dyrt for å kunne gi oss denne gaven.

Vet du hva apostelen Johannes fikk se, og som er beskrevet i bibelens siste bok? :
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud skal selv være hos dem og være deres Gud. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, for de første ting er blitt borte.» Så sa Han som satt på tronen: «Se, Jeg gjør alle ting nye.» Og Han sa til meg: «Skriv, for disse ord er sanne og troverdige.» Og Han sa til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal arve alle ting, og Jeg vil være hans Gud, og han skal være Min sønn. Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død.» (Åp.21,27)

Hva ville skjedd om Gud lot alle som har eksistert få tilgang også til den nye jord? Lovløsheten ville bare fortsatt og jorden ville igjen bli dratt mot ødeleggelse og kaos. Lidelsen ville fortsette. De som ikke ønsker å igjen komme i harmoni med Guds ånd, kan ikke arve den nye jord. Derfor står det:
«Men det skal aldri noen sinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos lammet.» (Åp.21,27)
Jesus ville tilby alle denne gaven, men Han fortalte at det var en betingelse:
«Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir      født på ny, kan ikke se Guds rike. ...Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke kom inn i Guds rike»      (Joh.3,5)
Gud ber oss om å omvende oss slik at Han kan gjenskape sitt bilde i oss. Slik at vi kan leve i harmoni med de forskjellige kloder, universet, himmelen, andre mennesker og med den jorden han vil skape på nytt for oss. Men slik som lovene på jorden må gjenopprettes for å lage fred, må også Hans lover gjenskapes i våre hjerter og sinn for at freden skal kunne vare.
Videre sier Jesus:
«Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene i Staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn.
«Jeg, Jesus, har sendt Min engel for å vitne for dere om disse ting i menighetene. Jeg er Davids Rotskudd     og Ættling, Den strålende Morgenstjernen.» Og Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører, skal si : «Kom!» Og den som tørster, skal komme! Og hver den som vil skal ta livets vann for intet!»     (Åp.22,14-17)

Så, skulle Gud gjøre slik som mange ønsket, skulle Han da opphevet alle lovene Han har satt? Ville vi rukket å nyte vår «frihet» før naturen kolapset rundt oss og jorden sluttet å spinne rundt? Gud vil ikke ta fra noen av oss vår frihet, Han vil gi oss frihet. Mest av alt Han ønsker Han å gi oss livet. Det er ditt og mitt valg om vi vil ta imot.
Vi kan ta oss en tur ut i naturen og se på trærne hvis grener beveger seg i den svale vinden. Den harmoni som vi føler i naturen, den stillhet og fred, den kan komme også inn i vårt hjerte og sinn. For menneskets uro er et resultat av et sinn og en kropp i ubalanse, og som trenger en Skaper til å gjenskape hjertet tilbake til Skaperens lov. Hvilket tilbud!




KAPITTEL 2: 
Indre og ytre former for religion

Tiden har vært det største beviset. De land som har fremmet Guds moral lover har nytt godt av fred og velferd. Når mennesker begynte å tro på  evolusjonslæren og få mistillit til Bibelen begynte også kriminaliteten å øke. Urett har alltid forekommet, men ikke i så stor grad, da flesteparten av folket i vårt land var troende.

Jo mer kriminalitet, opprør og terrorisme som kommer jo mer behov for kontroll blir det. Det sier seg selv, hvis mennesker viser indre ansvarlighet er det ikke behov for ytre kontroll. Men når mennesker ikke tar ansvar eller hensyn selv, blir lovene og behovet for kontroll maksimert.

Jo mer vi blir satt til å bruke fornuft og gitt frihet til å ta feil valg, og å smake valgets konsekvens, jo større sannsynlighet er det for at vi blir mer ansvarlige og forstandige. Men når noe går galt et sted i dag gir vi ofte staten eller noen andre skylden. Vi ber staten og andre om å bestemme for oss og om å ta valgene for oss. Resultatet av at vi ikke tar ansvar for egne feil eller er villige til å risikere å ta feil skritt i livet, er at vi blir lesset ned med en masse lover og regler. Ja, vi er skyld i mange av lovene som blir gitt, fordi vi ber staten om å ta ansvar for oss. Resultatet er at vi mister frihet. For hver lov som blir vedtatt på grunn av et menneskes uansvarlighet, så mister mange ansvarlige personer en frihet de hadde og som de ikke hadde misbrukt. Matematisk er det ikke vanskelig å se at løsningen til slutt blir å begrense mange menneskers frihet, for å begrense få uansvarliges rett til å gjøre feil.

Når vi ber andre, eller staten om å være ansvarlige på vegne av oss, vil mange slutte å vurdere situasjoner selv. I steden for å vurdere, så ser vi etter skilter som kan lede vei.

Slik ser vi det i religiøse samfunn hvor religionen ligger i det ytre. Et av eksemplene er Islam. Kvinnen bærer store lange kjoler med lange kapper over, og skjerf omtullet hodet i 40 graders varme. De pakkes inn for at menn ikke skal bli lokket i synd. Kvinnen bærer altså ansvaret for en manns begjærings-synd. Går en kvinne i ekstreme islamske miljøer uten skjerf og store innpakninger og hun blir voldtatt, er det “hennes skyld at ved å binde dem til deres panne og hånd, men den var ikke i deres hjerter. De jødiske lederene var strenge og påpasselige med at de andre også skulle holde lovene og bestemmelsene deres, men de lærte ikke menneskene hvordan troen skulle komme inn i hjertet.

Derfor sa Jesus til Nikodemus:
“Er du en lærer for Israel og forstår ikke dette?” (Joh.3,10).

Jesus sa også:
“Dere har hørt at det er sagt til de gamle: “Du skal ikke drive hor. Men Jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte” (Matt.5,27-28)

“Dette folket kommer nær Meg med sin munns tale og ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg. Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. Da Han hadde kalt til Seg folkemengden, sa Han til dem: “Hør og forstå: Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent. Men det som kommer ut av munnen, det gjør et menneske urent.” Da kom disiplene og sa til Ham: “Vet Du at fariseerne tok anstøt da de hørte det Du sa?” ...Men Jesus sa: “Er dere også fortsatt uten forstand? Forstår dere ennå ikke at det som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen, kommer ut og blir kastet? Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør et menneske urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falsk vitnesbyrd, bespottelser. Disse ting er det som gjør et menneske urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent” (Matt.15,8-12, 16-20)

Om den ytre gudsdyrkelsen sa Jesus:
“Alle gjerningene sine gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør bønneremmene sine brede, og minneduskene på klesplaggene sine gjør de større. De elsker de beste plassene i gjestebudene, de beste setene i synagogen, å få hilsener på torgene og å bli kalt “rabbi, rabbi”, av menneskene. ...Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld” (Matt.23,5-7, 14)

Videre her i Matteus foreteller Jesus om hvordan de gjorde om på det som var vesentlig. Gullet i tempelet var hellig kun fordi det var i tempelet, gull i seg selv var ikke hellig. Likevel ga de gullet større ære enn tempelet.
“Dårer og blinde! For hva er størst, gullet eller templet som helliger gullet?” (Matt.23,17)

Det samme endte de opp med å gjøre med Jesus. Han var Guds sønn. Deres tempel var ikke hellig i seg selv, men kun ved Guds nærvær. De var nidkjære for templet, men hadde ingen problemer med å ødelegge det sanne tempel, Jesus Kristus. De hevdet at Jesus og disiplene vanæret templet og at de selv var nidkjære for templets hellighet, samtidig avleverte de en mann for å korsfestes, en mann som var større og mer hellig enn tempelet.

“Men til slutt kom to falske vitner fram, og de sa: Denne mannen (Jesus) har sagt: Jeg skal ødelegge Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.
...Da spyttet de Ham (Jesus) i ansiktet og slo Ham med knyttneven. Og andre slo Ham med håndflaten.” (Matt.26,21)
Jesus sa om seg selv: “Her er En som er større en templet” (Matt.12,6)...

De samme typer problemstillinger kan vi finne på ekstreme lovfokuserte steder i dag. Etter litt erfaring med arbeid på psykiatrisk ble jeg forferdet over akkurat denne type problemstilling. Det ble kalt et sted for rehabilitering, et sted der de psykisk vanskeligstilte skulle få hjelp til å klare seg selv og ta vare på seg selv, slik at de lettere kunne flytte tilbake til stor-samfunnet. Men mange av de ansatte der var blitt forblindet på samme måte som så mange jøder og kristne har i forhold til Guds lov. De lover og regler som var på det psykiatriske behandlingsstedet skulle i utgangspunktet ta vare på sikkerheten der, og hele poenget med stedet var at menneskene skulle bli tatt vare på. Men etterhvert ble menneskenes velferd satt til side for reglenes velferd. De to som skulle ha samstemt kom i konflikt med hverandre. Til slutt var det som å jobbe for å ivareta et reglement, og ikke for å ivareta menneskene. Tileggs-reglene i huset som ble stiftet for menneskenes skyld, ble viktigere enn menneskene, og hovedregelen ble dermed brutt.

Et eksempel var en kvinne som var blitt mishandlet seksuelt av sin far i alle år. Problemet som ofte er med mennesker som er seksuelt misbrukt eller blitt fratatt sin selvrespekt er at de ikke tar vare på seg selv. Ja, de behandler seg selv dårlig fordi de ikke har kjærlighet til eller respekt for sin egen kropp, nettopp fordi ingen andre har vist dem denne respekten i oppveksten. Nå, reglene ved stedet var at pasientene måtte være rene. En mistanke kom opp om at denne kvinnen ikke “vasket seg godt nok”. For å ivareta reglene om at hun måtte var ren og pen ble det besluttet et tiltak hvor de ansatte skulle bli med henne inn på badet og overvåke henne mens hun sto i dusjen for å passe på at hun vasket seg godt nok nedentil. Jeg fikk også beskjed om å gjøre dette, og der jeg sto kom kampen opp i meg. Dette kunne da ikke være rett? Var målet at hun skulle være helt ren nedentil, eller var vi der for hennes skyld, for å gi henne selvrespekt og mot til å klare seg selv?
Grunnen til at hun ikke tok godt nok vare på seg var fordi hennes kropp ikke hadde blitt respektert. Var målet at hun skulle bli ren, eller at hun skulle få tilbake sin selvrespekt så hun selv kunne ta vare på seg selv?

Igjen og igjen så jeg hvordan mennesket ble ofret for reglenes skyld, og resultatet var at grunnen bak reglene - å ivareta mennesket og gi dem livslyst tilbake - ble borte.

Det var dette de jødiske ledere og lærere hadde gjort med Guds lov. Den var satt der for å ivareta mennesket og deres lyst til å være tro mot Gud og sine medmennesker. Etter at regler på regler hadde blitt lagt til Guds bud for å sikre og kontrollere at menneskene holdt Guds bud, ble deres bud større enn Guds bud. Til slutt var Guds lov, det som hadde vært hovedgrunnen for deres egne regler, blitt brutt.

Derfor hadde Gud engang påbudt dem:

“Dere skal ikke legge noe til det ord Jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde Herren deres Guds bud, dem jeg befaler dere.” (5.Mos.4,2)

Derfor sa Jesus:
“Og forgjeves tilber dere Meg, når dere underviser menneskebud som om det var den rette lære. For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter - slik som vasking av øser og beger, og mange andre slike ting gjør dere. Han sa til dem: “Altfor lettvint forkaster dere Guds bud, for at dere kan holde fast på egne forskrifter. For Moses sa: “Hedre din Far og din mor,” og: “Den som forbanner far eller mor skal dø.” Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban - det vil si: en gave til Gud - , da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller mor. Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de mange forskriftene dere har gitt videre..” (Mark.7,7-13)

Poenget ved et behandlingssted for psykisk syke var å gjøre dem i stand til å ta vare på seg selv. Men de lærte ikke indre ansvarlighet, de lærte å lyde reglene i en stor instutisjon. Når et menneske ikke lærer å selv bli ansvarlig, men isteden blir opplært til å lyde en som skal være ansvarlig i deres sted, vil de ikke utvikle seg på en sunn måte. Og deres frihet blir begrenset. Hvis man legger vinn på å styre et samfunn, uansett hvilket, ved å ta fra menneskets deres egen ansvarlighet så vil man ende opp med å bli nødt til å kontrollere menneskene for å sørge for at de holder det de er blitt bedt om å holde.

Engang var Jerusalem en by full av sang og glede. David hoppet av glede inn i byen med Paktens ark som ble båret til sitt telt. Engang skal det igjen være glede fra det nye Jerusalem, og ingen flere tårer, slik Gud har profetert. Men idag er det ikke en eneste gate innen for Jerusalems bymur som ikke har et overvåkningskamera. I hver eneste gate ser du kameraene som er satt for å kontrollere og passe på at ingen gjør noe mistenkelig eller galt. Det vil ikke være slike kameraer i det nye Jerusalem. Hvorfor?

Gud er fullkommen. Han er ikke sånn, og Han ønsker ikke å bygge opp Sitt samfunn slik. Hadde Han ønsket det, hadde han umiddelbart plassert engler på vært gatehjørne. De hadde vært synlige og ropt ut Guds lov, som et bønnetårn, hver time. Englene kunne også rope ut til oss hver gang vi var i ferd med å ta et galt valg, og fratatt oss valgmuligheten. Hadde Gud gjort dette hadde Han nok umiddelbart lyktes i å få mennesker til å ikke gjøre noe kriminelt, og å aldri gjøre feil. Gud kan på få minutter få hvert eneste menneske under Sin kontroll og til å gjøre akkurat slik som Han Selv vil, ved å bruke ytre makt og kontroll. Ville du, om en engel sto og voktet med sverd i hånden ved hver gate, turt å gjort noe annet enn du ble bedt om? Få ville, og de som hadde prøvd seg ville blitt slått ned.
Men Gud har ikke valgt å vinne menneskenes lydighet på denne måten. For Han vil ikke ha lydighet på grunn av maktbruk og kontroll, Han vil ha lydighet basert på indre ansvarlighet. Han vil ikke ta valgene for oss, Han vil at vi skal ta dem selv. Så stor respekt har Gud vist Sine barn og sine skapninger at Han tillater dem å gjøre feil valg og gå feil, for at vi skal lære, for at vi skal forstå, for at vårt sinn skal kunne utvikles til å ta et rett valg ved neste korsvei.

Satan ville ha Eva i Edens have til å tro at Gud hindret hennes mentale utvikling og at Gud forlangte å ha kunnskap for Seg selv og blind lydighet av menneskene.  Satan sa:

“Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Men kvinnen svarte slangen: “Vi kan ete av frukten av trærne i hagen, men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke rør den, ellers skal dere dø.” Da sa slangen til kvinnen: “Dere skal slett ikke dø. For Gud vet at på den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet. Dere skal bli slik som Gud og kjenne godt og ondt” (1.Mos.3,1-5)

Satan løy om Gud. Gud kunne ha satt en engel for å stå vakt foran treet for å fysisk kontrollere og hindre Eva i å spise av frukten. Hele grunnen til at treet sto der uten vakt var fordi det symboliserte Guds tillit til menneskene, og menneskenes troskap mot Ham. Gud kneblet heller ikke igjen Satans munn, men ga han ytringsfrihet. Han ga også Eva frihet til å lytte til Satans anklager. Dette viser hvem Gud er og hvordan han ønsker å åppnå troskap ved villighet og tillit, ikke ved tvang. Denne tilliten og troskapen ble brutt da Eva spiste frukten, likevel nektet Gud å endre sin styreform. Det til tross for at Adam klandret Gud for deres egen ulydighet. Guds løsning var ikke å bli ansvarlig på menneskenes vegne, Han aksepterte ikke Adams anklage og valgte heller ikke å ta over hans ansvarlighet. For Gud visste at om Han gjorde dette ville Adam miste den frihet Gud så gjerne ville gi ham og hans etterkommere. Gud undertrykker ikke mennesker fysisk, og Han undertrykker ikke menneskesinnet ved tvang.

Derfor ligger ikke sann religion i de ytre tingene, men i de indre, i menneskesinnet og i menneskehjertet. Og det vil igjen gi utslag i handlinger.  Jesus sa med sterk kritikk til jødiske ledere:
“Giftslangers avkom! Hvordan kan dere som er onde, tale noe godt? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske henter frem den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting fra den onde skatten...” (Matt.12,34-35)

Sann religion kan ikke stenges inne i en kropp, selv om frøet og stilken er i menneskehjertet, vil blomsten vises i deres liv. Om ikke handlinger er samstemte med menneskenes indre er de i strid med seg selv. Er Guds lov i hjertet er det ikke behov for å plassere den i det ytre ved bokser som surres fast til hodet eller surres fast til hånden. Er Guds lov i hjertet trenger man ikke å vise sin hellighet ved religiøse uniformer, ved sine klær eller hodeplagg. Sann ærbødighet til Gud ligger ikke i skjerf eller kippa på hodet. Sann ærbødighet er et ydmykt hjerte. For man kan ha kippa og skjerf og spotte Gud ved sitt liv og i sitt hjerte. Men ikke motsatt. Man kan ha Guds lov skrevet på sine klær og på bønneremser, men det er ikke noe bevis eller sikkerhet for at man holder den, kun om loven er i det indre. Man kan ha bønnsjal og vise hele verden at man ber til Gud og er Han underdanig. Men man kan ha bønnesjal og be uten at hjertet er i vennskap med Gud. Det ytre garanterer ingen hellighet.

Likevel er det slik at de fleste religiøse samfunn ønsker å endre på det ytre hos et menneske, og tillegge former i deres tilbedelse, før de søker å nå hjertet deres.

Sann religion, hjertets tilhørighet til Gud, vises i barmhjertighet og vennlighet. Guds lov er kjærlighet, og beviset for at man har Guds lov er at man er sine medmennesker kjærlige. For det er dette som er lovens oppfyllelse, det er dette som er loven i praksis.

Et menneske kan være flink til å ha seminarer, og å lovsynge Gud, og å tale eller be foran store forsamlinger. Men alt dette er former i en religion. Har ikke personen åndens frukter, barmhjertighet, kjærlighet og lydighet mot Gud, bryter han Guds bud. Sann omvendelse vises i et menneskets behandling av sin Far i himmelen og i hans behandling av andre mennesker, ikke i hvor flink han er til å tale, engasjere, synge eller be. 

Mange mennesker bruker all sin tid for å være gjort i stand for Gud i det ytre at de ikke har plass til Guds egentlige bud og hensikter bak dem. Man kan si de var oppriktige og ønsket å gjøre Gud til lags, men deres former og regler som de lagde for å oppnå dette, ble istedet for å være et middel for å nå målet, selve målet.

Fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid lagde mange regler for å få folket til å holde Guds lov. Til slutt fikk de Mannen som var uten synd, til å fremstå som syndig.

De symboler som pekte på en forløser ble deres forløsning, og de så ingen behov for Ham som alle symbolene pekte på.

Lovløsheten Gud avskyr, er ikke nødvendigvis mangler på samfunnsregler. Det er den lovløsheten som er oppstått i menneskenes natur. For Gud skapte mennesket i harmoni med naturen og i harmoni med Guds lov. Nå er menneskehjertene kommet i ulage med både naturlover og Guds morallover, og det er denne lovløsheten Gud vil omvende oss fra.

Gud ønsker å vende om menneskenes hjerter. Ikke ved makt eller myndighet, ikke ved tvang, men ved menneskets eget valg. Og Han tillater menneskene å gjøre feil, for å at de skal lære å selv utvilkle forstand for det gode. Han vil at Hans rikes prinsipper skal være bygget av innbyggere med indre ansvarlighet fremfor tvang.

Gud vil at vi skal ha lover i verden og en myndighet som sørger for at kriminelle blir dømt. Men den nye jord vil ikke ha kriminelle eller fengsler. Kun de som virkelig ønsker å leve i harmoni med Gud og sine medmennesker vil få adgang.

Jesus sa: 
“For hjertet til dette folket er blitt sløve. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med sine hjerter og vende om, så jeg kunne lege dem” (Matt.13,14-15)

I denne posisjonen har Gud stilt seg, Han roper og Han kaller på mennesket. Han forteller dem om den rette veien å gå. Vi får velge.

Hvorfor har så mange kirkesamfunn og trossamfunn så mye tvang og kontroll? Ofte vil vi finne at de som har mest “hellighet” og former i det ytre, ikke har det i det indre. Jo flere former og regler og tradisjoner som innstiftes, jo mer er det et tegn på at Gud ikke er i hjertet.

“For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelsen er ikke den er gjordt i det ytre, på kjødet. Men den er i sannhet jøde som er det i menneskets skjulte indre. En sann omskjærelse er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Den som er omskåret på denne måten, har sin ros, ikke fra mennesker men fra Gud.” Rom.2,29