|
|
PAULUS OG LOVEN
KAPITTEL 13 og 14
av R .Tourniaire
KAPITTEL 13:
Fordi Han elsket først...
Har du noengang opplevd at en person som du syntes var på villspor i enten liv eller lære fortalte om Guds spesielle bønnesvar i deres liv? Du lurte kanskje litt på hvorfor Gud var ”på deres side”, og ga dem slike opplevelser når du gjorde alt du kunne for å gjøre det rette og ikke hadde en slik vakker erfaring å fortelle?
Jeg opplevde engang at noen jøder, som vel og merke forkastet Jesus, hadde opplevd mirakuløse bønnesvar. Bønnesvar som ga dem en følelse at Gud brydde seg om dem og var nær hos dem.
Noen tenker at Guds inngripen, hjelp og bønnesvar er et tegn på at man har nådd det målet i tro og lære Gud ønsker, og at dette er en slags ”respons fra Gud” fordi Gud nå elsker deg. Opplever du lite, blir det fort et tegn på at Gud er misfornøyd med deg.
Johannes skriver:
”Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.” (1.Joh.4,6)
Når Gud søker å nå et menneske, søker Han det med kjærlighet. Det første Gud trenger å gjøre synderen oppmerksom på er at synderen er elsket. Når ikke dette budskapet inn til synderen, vil synderen aldri forstå Jesu offer for dem. I forrige århundre skrev en av tidenes største kristne forfattere at:
”Kjærlighet er ikke noe en kan forlange, og den kan heller ikke vinnes ved makt eller myndighet. Kjærlighet kan bare vekkes ved kjærlighet.” (Ellen G. White, Slektenes Håp, s.11)*
Guds plan for mennesket i dag er å nå deres hjerter. Han søker ikke etter slaver til sin regjeringsform, Han søker etter Sine skapninger, Sine bortkomne barn som Han elsker og vil redde. Det er viktig å forstå at dette er Guds utgangspunkt. Han kom ikke for å dømme, men for å frelse. (Joh.12,47) Hvis vi har behov for frelse betyr det at vi allerede er dømt. Mennesket har allerede fått dommen over seg. Derfor kom ikke Jesus for å sette dom over menneskeheten, men for å frelse mennesket fra dommen.
Guds første budskap til mennesket er derfor å få dem til å forstå at Han elsker dem. Mange har opplevd at lenge før de tok standpunkt for Ham så hørte Han deres bønner. Kanskje de var i en livskrise, kanskje de var i fare eller lignende situasjoner og ba Gud om hjelp. Selv om du ikke søkte Han før situasjonen og kanskje heller ikke etter, så valgte Gud å høre og hjelpe. Hvorfor? Fordi Han vil vise mennesket at Han er der og at Han bryr seg. Det Gud ber mennesket om, ber Han ikke om for noen annen grunn enn av kjærlighet til menneskene. Hver lov, hvert bud Gud har gitt ble gitt for menneskets skyld. Hans bønn om menneskets omvendelse er også basert på dette samme: for menneskets skyld. For Hans Egen skyld har Han frelst mennesket, fordi Han elsker og vil ikke miste de Han elsker. Derfor var Han beredt på å gjøre alt det som kunne gjøres for at ikke de som hadde gått til opprør mot Han skulle gå evig fortapt.
For hva tror du? Hvis noen du elsket meget høyt var i ferd med å dø, og du ikke skulle få se personen igjen, ber du for hans eller hennes liv for kun den døenes skyld? Ville du ikke mest av alt bedt for personens liv for din egen skyld? Fordi du selv ikke orket å kjenne smerten og tapet? Når noen vi elsker lider og har det vondt, lider ofte vi også. Tapet over en kjær som dør er aller størst for de som elsket og som måtte leve med tapet.
Gud elsker menneskene, derfor, og ikke bare for menneskets skyld, men for Sin Egen skyld, ønsket Han å frelse og lege.
En bekjent av meg viste engang fortvilelse over at en person han søkte å hjelpe og som var syk, ikke ville være med på de ting som kunne hjelpe personen til å bli bedre. Hvert forslag og hver iver ble møtt med avvisning. Personen ønsket kanskje helsen, men valgte å avvise den hjelpen som kunne gi ham helsen. Mange har dødd fordi de ikke har ønsket å kjempe eller søke mer hjelp. Å gjøre alt for å redde en person, men oppleve at personen selv ikke vil gå med på det og dermed miste personen er vondt. Dette opplever Gud hver dag i det Han søker å nå mennesker som Han elsker med sitt frelsestilbud. Gud får mange avvisninger når Han og Hans engler søker å påvirke et menneske til det gode og til frelse. Det er sorg over hvert tap. Gud kan ikke tvinge frelse på noen, Han kan ikke tvinge legedom på noen, de må ta imot selv.
De fleste kristne i dag har blitt kristne nettopp fordi de har opplevd Guds kjærlighet i deres liv mens de ennå var uomvendte. Nesten ingen opplevde Gud for første gang etter de var blitt kristne. Gud vinner mennesker ved nettopp å vise dem at Han elsker dem. Hvor mange har ikke blitt vendt om til Gud og vekk fra synd ved å oppleve at Gud har hørt deres bønner og hjulet dem i vansker til tross for at man har sviktet Gud eller trasset mot Han.
Jesus sa:
”Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere”. (Matt.5,44)
Hver dag følger Gud dette prinsippet Selv idet Han søker å nå Sine bortkomne barn. Mange har gjort Han stor urett i tale eller handling, og likevel møter Han dem med kjærlighet. Resultatet er for mange at denne kjærligheten driver dem til frelse og til Gud. Det vekker tillit og gjensidig kjærlighet.
Etter at apostelen Peter hadde sveket Jesus var han fullstendig knust. Han kjente Jesus og Hans godhet og hadde opplevd Hans kjærlighet. Den sorgen Peter følte var ekte og fra hjertet og ledet Han rett tilbake til Jesus.
”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og har sendt Sin Sønn til soning for våre synder. Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre.” (1Joh. 4:10)
Fordi vi elsket først...
Ønsker vi å hjelpe Gud i å vinne mennesker til Ham må også vi vinne dem med kjærlighet. En kjærlighet kun Gud kan skape i oss. Det å møte et menneske som har gjort oss ondt, eller som vi føler gjør oss urett daglig, med det gode kan være veldig vanskelig. For vår første innskytelse er å ”ta igjen”, ”mislike” og ”avvise”. Hvis mennesker avviser oss, gir vi dem en kald skulder tilbake. Det som er verdt å legge merke til er at mennesker gjør unntak med sine barn. Her kan de tåle mye urett og opprør. Mange må tåle avvisning, men tålmodig venter de med kjærlighet. Dette orker de og utholder de fordi nettopp kjærlighet er involvert. Denne kjærligheten trenges også i vårt møte med andre mennesker, for med en slik kjærlighet kan vi vinne menneskers hjerter. Kanskje ikke i dag, eller i morgen, men en dag i fremtiden vil tålmodigheten og utholdenheten og det gjentatte ”svare ondt med godt” gi de beste resultater.
Hvordan Gud møter oss, og hvordan vi møter andre, er av vesentlig betydning. Vi kan aldri lede noen til frelse ved tvang, makt, stridighet, fordømmelse, men kun ved å elske i tålmodighet. Tvang skaper opprør, makt skaper undertrykkelse, stridighet skaper gjenstridighet og fordømmelse skaper forsvar. Kjærlighet føder erkjennelse, ønske om bedring og gjensidig kjærlighet. Kjærlighet er det eneste våpen i kamp mot det onde som kan skape en varig endring hos et annet menneske.
Det bortkomne får
Jesus ville forklare hvem Gud var. Han fortalte historien om det bortkomne får:
”For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. Hva tror dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem kommer bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene for å lete etter den som er kommet bort? Og hvis han skulle finne den, sannelig sier Jeg dere: Han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke var kommet bort. På samme måte er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skulle gå fortapt.” (Matt.18,11-14)
Slik møter Gud mennesker hver dag der ute. Han leter etter dem blant verdens mas i håp om å nå dem. Slik vil Han søke å nå våre fiender og kanskje også mennesker som har gjort oss vondt. Han sier: ”tilgi dem”. (Matt.6,12) Han sier: ”elsk dem” (Matt.5,44), kanskje kan vi nå dem!
Kjærligheten og Guds bud
Vi elsker Gud fordi Han elsket oss først. Vi vender oss vekk fra det som er urett av kjærlighet og ikke av tvang eller undertrykkelse. Dette er også den eneste form for lydighet Gud ønsker av oss. En vilje til å gjøre det gode fra hjertet og ikke p.g.a en ytre bokstav. Loven som ble skrevet på steintavler er den samme som Gud ønsker å skrive på hjertets tavle. Det er ikke innholdet i loven som er anderledes i Paulus sine brev og det gamle testamentet. Det er hvordan lovens skal bli oppfylt i oss. Ved tvang og makt vil aldri Guds lov kunne bli opprettholdt uten at opprør blir et resultat. Kun ved at loven er et valg av kjærlighet kan freden opprettholdes. Paulus skriver
”Og dersom den som i fysisk betydning er uomskåret, oppfyller loven, har han ikke da rett til å dømme deg, du som til tross for at du har bokstaven og omskjærelsen, er en lovbryter? For rett jøde er ikke den som er det i det ytre, og den egentlige omskjærelse er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. Men den er i sannhet jøde, som er det i menneskets skjulte indre. Og sann omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden, ikke i bokstaven. Den som er omskåret på denne måten, har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud.” (Rom.2,27-29)
Herren sa:
”For dette er pakten Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.” (Heb.8,10)
Johannes skrev:
”På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud. For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.” (1.Joh.4,8) Jesus Selv sa: ”Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud. Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.” (Joh.14,15-17)
Jesus sa ikke at ”om dere frykter meg, så hold Mine bud”, men Han sa ”hvis dere elsker Meg...” Guds bud har aldri handlet om noe annet enn kjærlighet, de ble laget i kjærlighet og opprettholdt i kjærlighet. Når Gud ber oss om å ikke stjele, lyve, misunne og så videre er det ikke utfra en trang til herskesyke, men for å opprettholde kjærligheten blant menneskene. Enhver som elsker sin neste ville aldri ønsket å gjøre disse ting mot ham. Kjærligheten ville gjøre det til en selvfølge og en naturlig ting å ikke gjøre dette. Derfor er Guds bud og kjærlighet omtalt som samme sak i Skriften. Når Gud ber mennesket om lojalitet i de fire første av de ti bud er dette også en kjærlighetssak. En mann kan si til sin kvinne: ”om du elsker meg er du meg tro,” uten at noen ville oppfattet det som noe annet enn kjærlighet. Var kvinnen utro mot han ville dette være et tegn på lite kjærlighet fra hennes side. Har mannen rett til å be om kvinnens troskap? Er det en byrde for kvinnen? Hvis kvinnen elsker mannen er troskap en selvfølge, en naturlig ting, ikke en ytre lovbokstav. På samme måte er det med de budene hvor Gud ber om menneskets troskap mot Ham. Får Gud skrive dem på hjertet vårt, når Gud har elsket oss først og vi elsker Ham, vil ikke loven lenger være en ytre pekefinger men en naturlig respons. Derfor er også de budene som handler om troskap til Gud kjærlighetsbud. Det er dette Gud ønsker for og med oss. Å gjenopprette Sitt bilde i mennesket, å gjenopprette kjærligheten i mennesket. Dette er en ny fødsel og et nytt liv, ikke basert på frykt men på kjærlighet. Og kjærligheten oppfyller loven i oss.
”Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse.” (Rom.13,10) Johannes skriver: ” Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. Ved dette er kjærligheten gjort fullkommen blant oss: At vi kan ha frimodighet på dommens dag. For som Han er, slik er vi i denne verden. Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten regner med straff. Men den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten. Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først. .. Hvis noen sier: «Jeg elsker Gud,» og hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette budet har vi fra Ham: At den som elsker Gud, skal også elske sin bror. Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av Ham. På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud.” (Joh.4,17-21;5,1-2)
Hvor det er lite kjærlighet...
Hvor det er lite kjærlighet er det mange lover. Dette syntes i våre samfunn. Hele tiden blir det behov for å vedta nye lover og forskrifter alt etter som noen har gjort noe nytt som har hatt en uheldig følge for andre samfunnsborgere. For mange blir disse lovene en enorm byrde. Noen regler blir vedtatt fordi enkelte har misbrukt posisjon eller tillit, for andre som ikke er skyldig i dette gir reglene mye arbeid. Nesten alltid kommer det nye lover og regler fordi noen har enten bedratt andre, noen har latt egenkjærlige tendenser få vonde konsekvenser for andre, noen har stjålet eller svindlet. Hvis kjærligheten til vår neste er der, hvis Guds ti bud ligger i menneskets hjerte, vil ikke disse tingene forekomme og det er heller ikke behov for alle reglene og lovene.
I Norge trer det en ny lov i kraft på nyåret. En lov mot mobbing i skolen. Forekommer det mobbing kan de som ikke har forhindret det bli anmeldt. En slik lov ville vært unødvendig å bruke blekk og papir på å lovfeste om det var kjærlighet. Men fordi ”kjærligheten er blitt kald” hos de fleste, fremmes det flere og flere lovforslag som skal kontrollere menneskene. Jo mindre kjærlighet blant menneskene, jo mer behov er det for kontroll. Hvor Guds bud ikke er skrevet på hjertene til menneskene i kristne forsamlinger blir det også her mye regler og ytre kontroll. Kjærligheten blir erstattet med former, enten det er konservative eller liberale former. Former hos liberalister kan ofte være like kontrollerende som hos konservative. Mange har gått ut av karismatiske og såkalte ”frie forsamlinger” og sitter med en vond bismak av lederes kontroll av menighetens medlemmer.
Paulus skriver: ”For så mange som syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov, og så mange som syndet i loven, skal bli dømt ved loven -for lovens hørere er ikke rettferdige for Guds åsyn, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort, for når hedningene som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om de ikke har loven; de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager dem eller unnskylder dem” (Rom.2,12-15)
Satans filosofi gir motstridende resultat
Satans opprør var først et opprør mot Gud. Satan var misunnelig på Kristus og ønsket seg Hans posisjon. (Jes.14,12-13) Kjærligheten og lojaliteten til Gud ble erstattet med egenkjærlighet, og her begynte problemene. Satan var imot Guds styre og ville ha mer frihet. Resultatet av Satans egenkjærlige frihetsfilosofi kan sees blant menneskene på jorden. For at menneskene kunne holde orden og overleve var det nødvendig å lage tusener flere lover enn det Gud noensinne hadde laget. Guds lov var alltid der men ikke som en trussel. Guds lov var i skapningenes hjerter og holdninger ikke i bøker. Hvorfor skulle Gud skrive ned i en lovbok ”du skal ikke stjele”, hvis tanken på å stjele ikke var i noen skapningers hjerte eller sinn? Når Satans kjærlighet til Gud forsvant og ble erstattet av egenkjærlighet følte Satan en følelse av tvang. Han opplevde å bli irettesatt for sine idèer og dermed var Satans anklage ute blant alle himmelens hærskarer klar: Gud hemmet deres frihet til utfoldelse. Bildet av en kjærlig Gud ble erstattet med et bilde av en herskesyk Gud. Satan utnevnte seg som en frihetsforkjemper, og vant en stor del av englene på sin side. Deretter vant han mennesket på sin side.
Der det ikke var synd er det ikke behov for noen lov. Paulus skrev:
”Hvorfor kom så loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld” (Gal 3,19)
På en måte kom ikke Guds lov til syne som en lov før overtredelsene begynte å komme. Anklagen var da at Gud var urettferdig som straffet og bestemte over individene.
Satans frihets filosofi skulle vise seg å være den filosofi som ville skape behov for mest kontroll, ikke Guds styremåte. I en verden der alle setter seg selv først, vil de sterke ta kontrollen over de svake. Selv om et land vedtok å ha fullstendig anarki ville dette forekomme. Om ikke staten satte regler ville enkeltmennesker sette regler. Når alle kan følge sine lyster og ønsker på tross av andre mennesker vil noen herske og noen styre over andre. Det ville ikke vært frihet, men mange regler laget av mennesker som ønsker å holde en viss posisjon overfor andre. Også i Satans verden vil man finne makt utøvelse over de som ikke følger hans regler. Satan selv har satt seg øverst over de alle og hersker.
Guds ønske om å gjenopprette kjærligheten i mennesket dreier seg om å gi mennesket friheten tilbake. Satan hadde påstått at han var frihetens forkjemper, men hans filosofi ledet ikke til likestilling og fred, men til vold, undertrykkelse, tvang og krig mellom enkeltmennesker og folkegrupper. Jesus ville at mennesket skulle se og forstå dette, og at Guds vei ledet til sann frihet. Hvis Guds bilde kunne gjenopprettes i mennesket, hvis Hans Ånd kunne få bo der, kjærlighetens ånd, ville Guds lov være en en del av mennesket. Ikke tvang, ikke undertrykkelse, ikke frihetsberøvelse, men menneskene ville bli frie. Kjærligheten ville lede til et naturlig lystbetont ønske om troskap til en Gud de elsket, og ville naturlig hindre dem i å ville gjøre deres «neste» noe vondt. Dermed ville det ikke være behov for titusener av lover, og lovbøker som er for tunge til å bæres. Det ville ikke bli behov for kontroll av hverandre slik som alle mennesker vil oppleve et behov for kontroll i dagens samfunn. Kontroll i menigheter, kontroll på arbeidsplasser, kontroll i hjemmene og hvor eller man kan tenke seg. Jesus hevdet at Satans anklage mot Gud rettes mot ingen andre en han selv. Det var synd (opprør mot Guds veier) som ledet til undertrykkelse og ”fangenskap”, og Guds vei ledet til frihet for mennesker.
Jesus sa:
”Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd er syndens trell. Trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.” (Joh.8,34-36)
Jakob, Jesu bror, sa: ”Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør.” (Jak.1,25)
Var Guds kjærlighetsbud i menneskets hjerte ville det bli frihet hos mennesket og i hele samfunnet. Kontroll og maktbruk ville bli unødvendig. Var loven i hjertet var det frihetens lov, var den en bokstav i det ytre ville den være en tuktemester.
Når Jesus sier til Sine:
”Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere” (Joh.14,2), og når Han snakker om en ”ny himmel og en ny jord”, er det snakk om å gjenopprette Guds rike i mennesket og hos mennesket slik det engang var. Undertrykkelse vil opphøre.
Guds lov misbrukt
Jesus var i dialog med fariseerne. Kjærligheten var blitt kald hos dem. I det ytre hadde de loven og roste seg av å holde den. I tilegg til Moseboken hadde de en mengde lover og regler for å få mer kontroll over menneskenes religionsutøvelse. (5.Mos.4,2; Mark.7,7-8) De følte de på denne måten oppfylte Guds vilje. Dette bestred Jesus. Han anklaget dem for å bryte Guds lov til fordel for egne forskrifter. Kjærligheten til nesten var borte i den form for religionsutøvelse som de hadde laget. Guds lov var en tuktemester, en bokstav i det ytre som de skulle leve under. Loven var ikke skrevet i hjertene, i menneskets indre. Guds Ånd hadde ikke fått rom i deres hjerter, og Guds bilde var ikke blitt gjenopprettet i mennesket. Guds ønsker for Sitt folk var ikke oppfyllt og Gud hadde ikke fått slippe til i deres hjerter. Fordi loven ikke var i hjertene deres ble alle reglene og lovene lagt til loven, og ytre kontroll skulle sørge for at menneskene holdt dem. Dette var ikke det samfunn Gud hadde ønsket og heller ikke det Han ønsker å tilby i himmelen. Dette var ikke Guds frihetslov, men Guds lov tuklet med av mennesker. Da en lærer i Israel, Nikodemus, oppsøkte Jesus prøvde Jesus å forklare han nettopp dette. Han sa:
«Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Nikodemus sier til Ham: «Hvordan kan en mann bli født når han er gammel? Kan han for andre gang komme inn i sin mors liv og bli født?» Jesus svarte:
«Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at Jeg sa til deg: Dere må bli født på ny. Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den går hen. Slik er hver den som er født av Ånden.» Nikodemus svarte og sa til Ham: «Hvordan kan dette skje?» Jesus svarte og sa til ham: «Er du lærer for Israel og forstår ikke dette? .. Når dere ikke tror når Jeg har talt til dere om det jordiske, hvordan skal dere da tro hvis Jeg taler til dere om det himmelske?” (Joh.3,1-12)
”Er du lærer for Israel og vet ikke dette?” sa Jesus til Nikodemus. Guds ønske om å legge kjærlighetens lover i hjertene på mennesket, Hans ønske om å gjenopprette sitt bilde i dem ved Sin Ånd var ikke et nytt budskap. Herren Selv hadde sagt at dette var Hans ønske for Sitt folk. (Jer.31-31-34; Esek.36,25-29) Nå gjentok Jesus det samme for Nikodemus. Han var kommet for å frelse det fordømte mennesket og forløse dem, ikke bare forløse dem fra straff men fra det fangenskapet syndens mentalitet ga.
Jødene var veldig opptatt av alt som var i det ytre, men resultatet av deres strev var nyttesløse. Hvordan de en bevegde seg var de i syndens trelldom. Deres forventninger til Messias var også forbeholt det ytre. De ventet en Messias som skulle kontrollere mennesket i det ytre slik de selv gjorde, men i større omfang. Det var for dem ”Guds rike”. Jesus kom i dialog med dem: ” Da Han ble spurt av fariseerne om tiden for Guds rikes komme, svarte Han dem med å si:
”Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere.” (Luk.17,20-21)
Jesus motsa ikke at Guds rike skulle få en fysisk gjenopprettelse, men det var noe ved Guds rike som de ikke hadde forstått og som de måtte påminnes. Guds rike begynte ikke ved makt og ytre kontroll, men Guds rike begynte inne i menneskene. Kun ved at kjærligheten igjen fikk plass der når egenkjærligheten rådet kunne Guds rike komme til dem og de bli en del av Guds rike. For at Guds rike skulle kunne råde i samfunnet måtte Guds rike først komme til deres hjerter.
Gud elsket David til tross for at David hadde gjort noen grusomme feil. Gud elsket og godtok ikke Davids synd, men valgte å tilgi ham dem fordi David søkte omvendelse og søkte etter det Gud ønsket å gi. David sa:
”Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre! Kast meg ikke bort fra Ditt åsyn, og ta ikke Din Hellige Ånd fra meg! Gi meg tilbake gleden over Din frelse, og hold meg oppe ved Din Ånd som leder meg. Så skal jeg lære overtredere Dine veier, og syndere skal omvende seg til Deg. Fri meg fra den skyld jeg fikk ved blodsutgytelse, Gud, min frelses Gud, og min tunge skal juble høyt over Din rettferdighet.” (Salm.51,12-16)
I denne Davids bønn finner vi alle de samme ingrediensene som i Jesu samtale med Nikodemus. En ny fødsel, en ny Ånd i menneskets indre til å lede og Guds tilbud om nåde og tilgivelse. David sa også:
”De som elsker Din lov har stor fred, og det er ingenting som får dem til å snuble” (Salm.119,165)
Gud elsker
Mens verden snører sammen maktstrukturer og lager mer og mer kontroll ettersom menneskenes ondskap og falskhet bare øker og øker, står Gud med en hånd utstakt til hvert eneste menneske. Som en hyrde på leting etter sine bortkomne får, eller som en Far som søker å redde livene til Sine barn. En verden lurt til å tro at Guds veier leder til fangenskap og undertrykkelse, mens det i sannhet det mennesket tror er frihet er nettopp det som drar dem lengere og lengere ned. Satan har lurt mange til å tro at Gud er den som berøver menneskets frihet i full visshet om at den agenda han startet ledet til den verste form for fangenskap blant menneskene. Fortsatt er Gud ansett som tyrannen og den herskesyke. Gud sender engler og sin Ånd for å hjelpe mennesker til å se at dette ikke er tilfellet. Når de Han elsker og ønsker å frelse er lurt til å tro at Han vil dem vondt eller søker dem for å undertrykke dem, møter Han forakt. Blir Guds navn nevnt rister mange på hodet i forakt. Mange steder når ikke Gud inn til mennesket, og Han får ikke vist dem at Han er blitt løyet på. Mennesker vil ikke høre, de er sinte på Han og viser forakt for Selv Hans navn. Gud har gjort alt for å vise mennesket hvem Han er og hva Han ønsker. Jesus hadde sagt til Nikodemus:
”For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh.3,16) Gud elsker.
Gud er baktalt og anklaget av mennesker. De samme som baktaler Han og anklager Han møter Han med et tilbud om frelse og sann frihet, men av de fleste blir Han avvist. Få ønsker å finne ut om anklagene mot Gud er sanne eller et produkt av fiendens løgn.
Hver dag, hvert minutt, hvert sekund fortsetter Gud sin søken etter fortapte mennesker som Han elsker. De som finner og tar imot Gud får et nytt syn på hvem Gud er og hva Han står for. Troskap mot Han og de andre menneskene som Han elsker blir mer og mer en kjærlighetssak og ikke en byrde. Ved kjærlighet har Gud vekket kjærlighet. Ved å tilgi har Gud vekket tilgivelsens ånd, og ved barmhjertighet har Gud vekket barmhjertigheten hos mennesker. En endring starter i mennesket, Guds rike får vokse i dem. De blir frie. Når man spør hvorfor de valgte å gå over til Guds side vil de fleste minnes hvordan Han nådde dem og viste dem omsorg mens de selv var full av urett og gjorde urett mot andre. De fleste vil svare:
”Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.” (1.Joh.4,6)
KAPITTEL 14:
7 ganger i Jordan elven
Det populære i dag, er å tro at tro er uten gjerninger, og gjerninger er uten tro. Men den tro Paulus snakker om er tillit til Guds ord, og Bibelens tro er aldri uten gjerninger. Så hva er forskjellen?
1) Da Naaman søkte Elisjas råd for å bli frisk fra spedalskhet, ble han bedt om å bade seg 7 ganger i Jordan elven. Han ble bedt om å utføre en gjerning som i seg selv ikke frelste. Jordanelven kunne ikke gjøre Naaman frisk fra spedalskehet, kun Gud kunne.
Den gjerning Naaman gjorde var ikke en lovgjerning, men en trosgjerning. I tro badet han seg 7 ganger i Jordan elven og visste at kun Guds anstrengelse kunne gjøre han frisk. Likevel ville han ikke bli frisk om han ikke dukket seg, eller dukket seg selv bare 6 ganger.
Ble han så frisk på grunn av sine gjerninger? Alle vet det var Gud som gjorde han frisk.
Hadde Naaman dukket seg en, to , tre, fire, fem eller seks ganger i Jordan elven hadde han vist tillit til sine egne gjerninger.
Men fordi han dukket seg under 7 ganger, viste han tillit til Guds ord. Dette var derfor en trosshandling.
Begge deler innebar en anstrengelse fra Naamans side, men kun den ene typen anstrengelse kunne gi han den Guds gave som han søkte. Det var å vise tro og lydighet til Guds ord.
2) Abraham ble ikke frelst ved å sitte i sitt hjemland og bare ”tro”. Likevel står det at Abraham ble frelst ved tro. Hva slags tro er dette?
Gud ba Abraham dra til Kaanans land. Hadde Abraham besluttet seg for å bosette seg i Europa isteden, for der var det mer fredelig og mer passende for den lovede slekt å gå videre, så ville Abraham ha søkt Guds frelse utfra egne gjerninger.
Men Abraham gjorde ikke det, han gjorde heller som Gud sa og dro mot det avguderiske landet Kaanan og bosatte seg der. Alene på grunn av sin tro tok han denne reisen. Reisen var derfor en troshandling. Troshandlingen besto av å tro det Gud talte og gjøre etter det.
3) Da Abraham ble lovet en sønn, og det tok lang tid før løftet ble innfridd, tok Abraham seg en trellkone. Ved sine egne handlinger søkte han å oppfylle Guds løfte. Dette var en gjerning som ikke ga frelsens frukt. Gud holdt løftet sitt, og fortalte Abraham at han skulle få en sønn med sin første hustru. Da Abraham trodde dette og gikk inn til sin eldre kone, var dette en troshandling.
Den største troshandlingen Abraham utførte, var å lyde Guds ord og ta med Isak for å ofre ham. Den fullkomne lydigheten til Guds ord er kreditert Abraham som tro.
4) Da Jakob søkte å få oppfylt Guds løfter om at han skulle være hans utvalgte, lurte han sin far Isak til å gi ham velsignelsen. Han lot som om han var sin bror Esau. Dette var å søke Guds løfter ved egne gjerninger.
Da Gud senere kalte på han og ga han løfter, og Jakob dro tilbake mot Kanaan, var det en handling i tro.
5) Da Moses slo ihjel en egypter og ville utfri Israel, søkte han å utfri dem ved egne gjerninger. Da Gud sendte ham, og Moses var lydig mot Guds ord og utførte det Gud ville, da var han en troens mann. Han viste med sine handlinger at han trodde Gud og dro opp til stormakten Egypt med kun en stav i hånden for å utfri titusener av slaver.
6) Da Gideons hær skulle knuse midianittene, skulle hæren først reduserers til kun noen få hundre. Resten ble sendt hjem. Da disse få hundre gikk til krig, gikk de til krig i tro. Det var en troshandling. Da hæren var på titusener og om de gikk til krig da, ville de søke å frelse seg selv ved sin egen hånd.
Troshandlingen også her var å vise at man trodde Gud ved å gjøre det Gud ba om.
7) Gjennom hele Israels historie, vises det til at de konger som var tro mot Gud var de som var lydige. Lydighet sto sammen med troen. Saul var Israels første konge, men ble forkastet av Gud. Saul ble bedt om å gå i krig og fikk en instruks av Gud. Saul gikk til krig, men fulgte ikke alle instruksene Gud hadde gitt. Saul gjorde ikke en troshandling, men viste tillit til sine egne gjerninger. Han trodde til og med at han hadde vært flink og gjort en god jobb da han offret slaktoffer til Herren med dyr som Gud hadde villet skulle bli lyst i bann. Men hadde Saul vært en troens mann, hadde han fulgte hele instruksen Gud ga, ikke kun en del av den. Saul trodde han kunne endre eller omgjøre på Guds ord så lenge det ble gjordt til Guds ære. (1.Sam.15,22) Han fikk dermed vite: “Så sa Samuel: “Har Herren like stort velbehag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens røst? Se, lydighet er bedre enn slaktoffer, og lydhørighet er bedre enn fett av værer. For gjenstridighet er spådomsånd, og trass er avgudsdyrkelse. Siden du har forkastet Herrens ord, har Han og forkastet deg, så du ikke skal være konge.” (1.Sam.15,22-23)
Naaman kunne ikke dukke seg 6 ganger i Jordan elven, bare 7 ville være en troshandling. Troen er i bibelen alltid knyttet mot lydighet.
8) Da Kain la frem sitt offet på alteret, grønnsaker og alt han hadde dyrket, fulgte han delvis Guds befaling. Gud hadde bedt om et offer, men han hadde bedt om et blodoffer. Da Abel bar frem det offer Gud hadde bedt om, viste han at han trodde på Gud. Det var en troshandling. Da Kain bar frem sitt offer, var det egne gjerninger han stolte på. Begge to utførte en handling og gjorde en anstrengelse, men bare en av handlingene er beskrevet som tro. Begge hadde gjordt det de gjorde til Guds ære, men bare en av dem var lydig. Kain var nok oppriktig da han samlet sammen grønnsakene og bygde et alter. Men han hadde erstattet det Gud hadde bedt om med sin egen visdom. Da Gud korrigerte han, var ikke Kain lengere interessert i å tilhøre Ham som elsket han så høyt. Mange kristne forlater også Gud når de blir korrigert og får vite at deres gudsdyrkelse ikke er til Guds behag. Noen vil bare tilbe Gud om de får gjøre det etter sine egne regler og metoder.
Det er ingen frelse i å være ulydig og trasse mot Guds veier. Hvis man gjør dette er man ikke omvendt. De kristne som hører Guds ord, og gjør etter dem, de viser tillit og tro til Gud og de alene utfører den bibelske tro.
Vi kan ikke dukke oss seks ganger i Jordan eleven og tro Gud vil frelse oss fordi vi har vist innsatsvilje og vilje til å høre på Guds ord. Vi må dukke oss 7 ganger og vise at vi tror på Han og det Han har sagt.
Som med Naaman vil vi vite at selve vår handling ved å bade oss i Jordan elven ikke kan helbrede spedalskhet. Men ved å gjøre det Han har bedt oss om viser vi tro på Ham, og Han vil utføre Sitt verk i oss.
Paulus selv var en av de største troens menn, da han ga avkall på hele sitt liv og omdømme for å bringe evangeliet til hedninger og jøder overalt. I tro gjorde han dette.
Gud har kommet med 10 bud, 10 morallover. Mens de fleste ser viktigheten av å holde budene som forbyr misbruk av Guds navn, avgudstilbedelse og drap, hor og vold, ser de ikke viktigheten i det fjerde bud, sabbatsbudet. Derfor holder de gjerne alle Guds morallover foruten den. Det er å prøve å tilbe Gud ved egne gjerninger.
Har de ti bud noe med frelsen å gjøre? Ja, for det er brudd mot disse vi trenger en omvendelse. For synd er lovbrudd. (1.Joh.3,4) Det er på grunn av våre lovbrudd vi ber Gud om nåde og tilgivelse. Har du bedt Gud om tilgivelse for å ha brutt det fjerde bud? Eller er du fortsatt i opprør mot et av Guds bud og nekter for at du har syndet?
Holder man Sabbaten er det en troshandling. Vi gjør det fordi vi tror på det Gud har sagt og har tillit til Ham. Sabbatshelligholdelsen er en trosprøve. Gjør vi som Kain eller som Abel? Bygger vi et alter etter Guds ord og ofrer det Han har bedt om, eller legger vi til våre egne prestasjoner i akten.
Holder vi søndag, som er innstiftet av mennesker, har vi gått i Saul og Kain sine fotspor. Selvom det blir gjordt til Guds ære, blir ikke Gud æret. Nettopp fordi vi har erstattet det Han har bedt om med menneskers påfunn. Mange forstår ikke hvorfor det fjerde bud er opphøyet med de ni andre, de forstår ikke hvorfor det er så viktigt. Det er nettopp derfor å holde sabbaten er en troshandling. Vi gjør det Gud har bedt oss om, i troen på at Han ikke ber om det uten grunn. Vi tror på Guds ord og er lydige mot det.
|
