Kan de levende samtale med de døde?

Læren om medfødt udødelighet, som stammer fra hedensk filosofi og ble innført i kristendommen i den mørke tidsperioden under det store frafallet, har fortrengt den sannhet som Bibelen så tydelig lærer, at «de døde vet slett ingen ting».

Mange tror at «ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen», er døde menneskers ånder. Dette til tross for Bibelens klare utsagn om englenes eksistens og deres engasjement i menneskenes historie før noen enda var blitt dødens offer.

Et farlig bedrag

Dette kontaktleddet blir betraktet som hellig, og Satan virker gjennom det for å nå sine mål. De falne englene som lyder ham, opptrer som sendebud fra åndeverdenen. Mørkets fyrste later som om han formidler kontakt mellom de levende og de døde, og øver på den måten sin trolldomsmakt over dem. Han er i stand til å vise seg for mennesker i en skikkelse som ligner deres døde venner. Etterligningen er fullkommen. De kjente trekk, ordene og stemmen blir imitert forbausende nøyaktig. Mange blir trøstet når de hører at deres kjære er i himmelen, og uten å ane noen fare lytter de til «ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter».

Når de er blitt forledet til å tro at de døde virkelig kommer tilbake for å samtale med dem, får Satan det til å se ut som om de som gikk uforberedt i graven, virkelig viser seg. De påstår at de er lykkelige i himmelen, og at de endog har en høy status der. Villfarelsen om at det ikke er noen forskjell på de rettferdige og de ugudelige, blir dermed forkynt vidt og bredt. Disse angivelige gjestene fra åndeverdenen kommer av og til med advarsler og oppfordringer som viser seg å være riktige. Når de så har vunnet tiltro, forkynner de læresetninger som direkte undergraver troen på Bibelen. Mens de later til å ha stor interesse for sine jordiske venners ve og vel, lurer de inn farlige villfarelser.

At de delvis taler sant og til tider kan forutsi begivenheter, gir deres utsagn et preg av troverdighet. Folk flest tar imot de falske læresetningene og tror dem like fullt og fast som om de var de helligste sannheter i Bibelen. De overser Guds lov, forakter hans Ånd og ringeakter paktens blod. Disse åndene fornekter Kristi guddom og stiller endog Skaperen på like fot med dem selv. I ny forkledning fortsetter den store opprøreren å kjempe mot Gud. Krigen begynte i himmelen og har fortsatt på jorden i nesten seks tusen år.

Overnaturlige foreteelser

Mange blir ført vill fordi de tror at spiritismen bare er et menneskelig bedrag. Når de så står overfor manifestasjoner som ikke har noen naturlig forklaring, blir de narret til å tro at det er utslag av guddommelig makt. Disse menneskene overser Bibelens ord om de mirakler som djevelen og hans redskaper gjør. Det var demoniske makter som hjalp faraos spåmenn til å etterligne Guds verk. Paulus sier at forut for Kristi gjenkomst vil det skje lignende åpenbaringer av Satans makt. Da skal Satan opptre «med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt».

Når Johannes forteller om den undergjørende kraft som skal vise seg i den siste tid, sier han: «Det gjør store under, lar til og med ild falle ned fra himmelen på jorden, like for øynene på folk. Det forfører dem som bor på jorden, med de tegn det får makt til å gjøre i dyrets tjeneste.»1 Her er det ikke tale om svindel. Folk blir bedratt av de miraklene djevelens redskaper har makt til å gjøre, ikke det de bare gir seg ut for å gjøre.

Spiritismen appellerer til sansene

Han som under fristelsen i ødemarken kunne stille seg frem for Kristus i serafers stråleglans, kommer til menneskene i den mest tiltalende skikkelse - som en lysengel. Ved hjelp av åndrike talemåter appellerer han til fornuften. Ved å benytte fascinerende kulisser stimulerer han fantasien, og han trollbinder følelsene ved sin gripende omtale av kjærlighet og barmhjertighet. Han egger til luftig fantasiflukt og får folk til å bli så stolte over sin egen visdom at de forakter den evige Gud. Denne mektige skapningen som kunne ta verdens frelser med opp på et høyt fjell og vise ham alle verdens riker og deres herlighet, vil by frem fristelsene slik at det besnærer alle som ikke er beskyttet av Guds makt.

Satan bruker de samme metoder overfor mennesker i dag som han brukte overfor Eva i Edens hage. Han bruker smiger, stimulerer trangen hos dem til å oppnå forbudt kunnskap og tenner lysten til selviske ambisjoner. Han hadde selv gitt næring til slike tilbøyeligheter, og det førte til hans fall. Nå tar han sikte på å ødelegge hele menneskeheten med de samme metodene. «Dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt,» sier han.

Spiritismen lærer «at mennesket er i stadig utvikling, at det fra fødselen av er skjebnebestemt til en evigvarende utvikling mot det guddommelige». Og videre: «Enhver må dømme seg selv, ikke andre.» «Dommen vil bli rettferdig fordi det er selvet som dømmer. ... Tronen er i ditt eget indre.» En spiritistrepresentant uttalte da den «spiritualistiske bevissthet» våknet i ham: «Mine medmennesker var alle syndfrie halvguder.» En annen forkynte: «Enhver rettvis og fullkommen skapning er Kristus.»

Satan har fornektet den evige Guds fullkommenhet og rettvishet, han som alene har krav på tilbedelse, og tilsidesatt hans lov som er den fullkomne norm for menneskets liv. I stedet har han fremhevet menneskets syndige, fordervede natur som det eneste mål for tilbedelse, den eneste regel i dommen og det eneste karaktermønster. Dette er en utvikling som fører nedover, ikke oppover.

Det er en lov som gjelder både vårt mentale og åndelige liv, at vi blir forandret av det vårt sinn dveler ved. Sinnet blir gradvis preget av de ting det er opptatt av. Det vil ligne det som er gjenstand for vår interesse og beundring. Vi kan aldri nå høyere enn vårt mål for renhet, godhet eller sannhet. Dersom selvet er vårt høyeste ideal, vil vi aldri nå høyere. Vi vil snarere synke dypere og dypere. Bare Guds nåde kan løfte et menneske opp. Blir vi overlatt til oss selv, bærer det uvilkårlig nedover. Overfor de nytelsessyke og dem som hengir seg til sanselighet og fornøyelseslyst, opptrer spiritismen mindre raffinert enn overfor de mer kultiverte og intellektuelle. I dens primitive form finner de det som passer til deres interesser og tilbøyeligheter.

Satan studerer hvert svakhetstegn i menneskenaturen. Han legger merke til de synder som den enkelte er tilbøyelig til å begå, og sørger for at det ikke skorter på anledninger til å tilfredsstille de onde tilbøyelighetene. Han frister mennesker til å overdrive det som i seg selv er tillatt. Ved å få dem til å vise mangel på måtehold, svekker han dem både fysisk, åndelig og moralsk.

Satan har ødelagt og ødelegger fremdeles mange mennesker ved å få dem til å gi etter for lidenskapene, og brutaliserer dermed hele menneskets natur. På toppen av det hele kunngjør han gjennom åndene at «sann viten plasserer mennesket over loven», at «alt som er, er riktig», at «Gud ikke fordømmer noen», og at «alle synder man begår, er uskyldige».

Slik blir folk forledet til å tro at begjær er den høyeste lov, at frihet er det samme som tøylesløshet og at mennesket bare er ansvarlig overfor seg selv. Er det da til å undres over at last og korrupsjon utfolder seg overalt. Folk er mer enn villige til å godta læresetninger som gir dem frihet til å gjøre det de har lyst til. Selvbeherskelsens tøyler slappes, og sinnets og sjelens krefter blir kontrollert av dyriske tilbøyeligheter. Satan fryder seg over å kunne fange tusener av kristendomsbekjennere i sitt garn.

Forbudte kontakter

Dessuten har Gud uttrykkelig forbudt all såkalt forbindelse med de dødes ånder. I det gamle Israel var det noen som, i likhet med spiritistene i vår tid, påstod at de hadde forbindelse med de døde. Men Bibelen sier at «gjenferd og spådomsånder» som disse overnaturlige vesener ble kalt, er «demoniske ånder». Å søke kontakt med åndeverdenen var en styggedom som var forbudt under dødsstraff.3

Ordet trolldom vekker bare forakt nå til dags. Påstanden om at mennesker kan få kontakt med onde ånder, oppfattes som en myte fra den mørke middelalder. Men spiritismen har hundretusener, ja millioner av tilhengere. Den har fått innpass i vitenskapelige kretser, trengt seg inn i kristenheten og er blitt godt mottatt av lovgivende myndigheter og endog ved kongelige hoff. Dette gigantiske bedrag er ikke annet enn en gjenopplivelse i ny forkledning av de trolldomskunster som ble fordømt og forbudt i gammel tid.

Selv om det ikke var noe annet som avslørte spiritismens virkelige innhold, burde det være nok for den kristne at disse åndene ikke gjør forskjell på rettferd og synd, på de reneste og mest edelmodige av Kristi sendebud og de mest fordervede av Satans tjenere. Ved å hevde at de mest lastefulle mennesker er opphøyd i himmelen, sier Satan til verden: «Det betyr ikke noe hvor onde dere er, og om dere tror eller ikke tror på Gud og Bibelen: Lev som dere lyster. Himmelen er deres hjem.» Spiritismens talsmenn sier faktisk: «Den som gjør ondt, er i virkeligheten god, og Gud er tilfreds med ham. Hvor er den Gud som dømmer?» Men Bibelen sier: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke.»4

De «apostler» som disse løgnaktige ånder gir seg ut for å være, motsier det som de virkelige apostlene skrev under inspirasjon av Den Hellige Ånd mens de levde. De fornekter Bibelens guddommelige opprinnelse og fjerner dermed grunnlaget for den kristnes håp og slukker det lyset som viser vei til himmelen.

Satan får verden til å tro at Bibelen bare er oppspinn eller i beste fall en bok som passet i menneskeslektens barndom. Nå behøver man ikke ta den på alvor, men kassere den som foreldet. Og han fremhever spiritistiske manifestasjoner på bekostning av Guds ord. Dette middel behersker han helt og holdent, og gjennom det kan han få verden til å tro hva han vil. Den boken som skal dømme ham og hans tilhengere, skyver han ut i mørke, akkurat der han vil ha den, og verdens frelser reduserer han til et ganske alminnelig menneske.

På samme måte som vaktsoldatene ved Jesu grav spredte det usanne rykte som prestene og de eldste la i munnen deres for å motbevise hans oppstandelse, prøver de som tror på spiritistiske manifestasjoner, å få det til å se ut som om det ikke skjedde noe mirakuløst i Jesu liv. Etter at de slik har forsøkt å skyve Jesus i bakgrunnen, fokuserer de oppmerksomheten på sine egne mirakler og hevder at de langt overgår det Kristus gjorde.

Moderne spiritisme

Men til tross for at spiritismen nå viser et nytt ansikt, har den ikke krav på større toleranse enn tidligere. Den er tvert imot enda farligere fordi bedraget er så listig. Mens den tidligere forkastet både Kristus og Bibelen, blir begge nå tilsynelatende godtatt. Men Bibelen blir tolket på en måte som tilfredsstiller de uomvendte, mens de alvorsfulle og livsviktige emnene blir underslått. Kjærligheten blir fremholdt som den viktigste egenskapen hos Gud, men den blir redusert til en vag sentimentalitet som gjør liten forskjell på godt og ondt. Guds rettvishet, hans fordømmelse av synd, og lovens krav, får man ikke vite noe om.

Folk blir opplært til å betrakte tibudsloven som en samling døde bokstaver. Tiltalende og besnærende fabler fengsler sansene og får folk til å forkaste Bibelen som basis for troen. Kristus blir fornektet like mye som før, men djevelen har forblindet folk til de grader at de ikke oppdager bedraget.

Det er bare få som fullt ut forstår hvilket mektig bedrag spiritismen er, og hvor farlig det er å komme under dens innflytelse. Mange søker kontakt med den bare for å tilfredsstille nysgjerrigheten. Egentlig tror de ikke på den, og de vil bli skrekkslagne ved tanken på å komme i åndenes vold. Likevel våger de seg inn på forbudt grunn, og djevelen øver sin ødeleggende makt over dem mot deres vilje. Hvis de først blir lokket til å gi seg inn under hans ledelse, slipper han dem ikke. Det er umulig for dem i egen kraft å løsrive seg fra den besnærende, besettende trolldomsmakten. Ikke noe annet enn Guds kraft, som svar på inderlig bønn i tro, kan frigjøre disse fangene.

Alle som gir etter for syndige karaktertrekk, eller med vilje holder fast på synd som de er klar over, åpner for Satans fristelser. De skiller lag med Gud og hans englevakt. Når så den onde setter inn sine bedrag, står de vergeløse og blir et lett bytte. De som gir seg inn under hans makt, aner ikke hvor veien ender. Når fristeren har fått dem i sin vold, bruker han dem til å lokke andre i ødeleggelsen.

Det eneste vern mot bedrag

Hvis folk hadde trodd det Bibelen så tydelig lærer om menneskets natur og de dødes tilstand, ville de i spiritismens påstander og manifestasjoner ha sett Satans virksomhet når han opptrer med stor makt - og med under og falske tegn. Men mange lukker øynene for lyset heller enn å gi slipp på den frihet som er så behagelig for menneskenaturen, eller gi avkall på synder som de har forkjærlighet for. De går frem uten å bry seg om advarslene, mens Satan legger snarer for dem, og de blir hans bytte. Apostelen sier om dem som ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst: «Derfor sender Gud over dem en villfarelse som virker i dem så de tror løgnen.»6

De som motarbeider spiritismen, angriper ikke bare mennesker, men Satan og englene hans. De er i kamp mot makter og myndigheter og ondskapens åndehær i himmelrommet. Satan viker ikke det minste hvis han ikke blir drevet tilbake av himmelske sendebud. Guds folk skulle kunne møte ham på samme måte som Frelseren gjorde, med ordene: «Det står skrevet.» Satan kan sitere Bibelen like godt i dag som på Kristi tid, og han forvrenger innholdet for å forsvare sine villfarelser. De som i denne farlige tiden vil stå fast, må selv forstå Guds ord.

Mange vil bli konfrontert med djevleånder som gir seg ut for å være slektninger eller venner, og som kommer med den mest besnærende vranglære. Disse fremmede vesener vil prøve å påvirke våre ømmeste følelser og vil gjøre mirakler til støtte for det de sier. Vi må være beredt til å møte dem med Bibelens utsagn om at de døde vet slett ingen ting, og at de som viser seg på den måten, er djevleånder.

Like foran oss har vi «den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden». Alle som ikke baserer sin tro på Guds ord, blir bedratt og overvunnet. Satan er hele tiden aktiv. «Med all slags urett» prøver han å få kontroll over menneskene, og bedraget blir stadig mer omfattende. Men han lykkes bare hvis menneskene frivillig gir etter for fristelsene.

De som oppriktig søker etter sannhet, og renser seg ved å lyde den for å berede seg til kampen, finner et sikkert vern i Guds ord. «Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg.»7 Slik lyder Frelserens løfte. Han vil heller sende hver eneste engel fra himmelen for å beskytte sitt folk, enn å la Satan overvinne et eneste menneske som stoler på Gud.

Profeten Jesaja viser hvordan de ugudelige blir bedratt, slik at de føler seg trygge for Guds dom: «Vi har sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket. Når flommen kommer veltende, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vårt ly og dekket oss bak svik.»8 Blant dem som er nevnt her, er også de som i sin stahet og ubotferdighet beroliger seg selv med at synderen ikke blir straffet, og at alle mennesker, uansett hvor lastefulle de er, skal få en plass i Guds rike og bli som hans engler. Men enda mer dramatisk er det for dem som «har sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket», de som forkaster budskapet som Gud har sendt til vern for de rettferdige i trengselstiden, og i stedet søker tilflukt i løgnen som Satan tilbyr - spiritismens bedrag. Denne generasjonen er preget av en ubeskrivelig blindhet. Mange forkaster Guds ord som noe det ikke går an å tro på, og med stor tillit tar de imot Satans bedrag. Fritenkere og spottere fordømmer holdningen til dem som går inn for profetenes og apostlenes tro. De morer seg med å gjøre narr av Bibelens alvorlige utsagn om Kristus og frelsesplanen og om gjengjeldelsen som vil ramme dem som forkaster sannheten. De gir uttrykk for stor sympati for dem som er så trangsynte, svake og overtroiske at de anerkjenner Guds krav og er lydige mot hans lov. De opptrer som om de virkelig hadde sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket, som om de hadde bygd en uoverstigelig og ugjennomtrengelig barriere mellom seg og Guds straffedom, og de frykter ikke for noe. Så helt og fullt har de gitt seg fristeren i vold, så intimt er de knyttet til ham og så fullstendig er de preget av ham, at de hverken kan eller vil rive seg løs.

Satan har i lang tid forberedt sitt siste forsøk på å bedra verden. Grunnlaget la han i Edens hage da han gav Eva denne forsikringen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Ved å utvikle spiritismen har Satan litt etter litt beredt veien for sitt mesterlige bedrag. Ennå har han ikke oppnådd det han vil, men det vil skje i den aller siste tid. Profeten sier: «Da så jeg ... tre urene ånder, som lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør under og tegn, og de går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag.»9

Hele verden blir revet med i denne villfarelsen. Unntatt er bare de som blir bevart ved Guds makt, fordi de tror hans ord. Folk blir fort dysset inn i en skjebnesvanger trygghet og blir først vekket opp når Guds vrede ikke lenger holdes tilbake. Herren sier: «Jeg vil gjøre rett til målesnor, rettferdighet tilloddsnor. Hagl skal feie bort løgnens ly, vann skal skylle vekk det de skjuler seg bak. Den pakt dere har med døden, skal settes ut av kraft; forbundet med dødsriket skal ikke lenger stå ved lag. Når flommen kommer veltende, skal den slå dere ned.»10

1) 2 Tess 2,9.10; Åp 13,13.14
2) Jak 3,15
3) 3 Mos 20,6; Sal 106,28; l Kor 10,20; Åp 16,14; 3 Mos 19,31; 20,27
4) Mal 2,17; Jes 5,20
5) Jes 8, 19.20
6) 2 Tess 2,10.11
7) Åp 3,10
8) Jes 28,15
9) 1 Mos 3,4.5; Åp 16,13.14
10) Jes 28,17.18