 |
Utvid din horisont
|
|
|
|
Fortsettelse av heftet `Paktene`.
Hvem tenker vel for et sekund at regler
som et barn får i et hus er laget for å undertrykke barnet? Fødte de
barna for å få tjenere? Eller er reglene der for at det skal være fred
i hjemmet og godhet. I et sunt hjem er regler ofte laget av kjærlighet
til barnets og til dets eget ve og vel, nettopp fordi barnet ikke
alltid vet sitt eget beste. Andre regler, når barnet vokser, er for å
ivareta andre medlemmer i huset. Kjærlighet mot barnet er å lære barnet
å respektere å ha kjærlighet for andre. De lærer å dele med hverandre,
de får beskjed om å si unnskyld når de gjøre et søsken urett. Er
foreldrene diktatoriske når de ber et barn om å gjøre opp for seg når
de har gjort noe galt? Selvfølgelig ikke.
Gud sier: ”Jorden er
Min” og Han skapte mennesker ”i Sitt bilde” for å elske og dele alt med
dem. Jorden skulle være deres hjem. I begynnelsen kom det til syne bare
to bud. Gud gjorde Sabbaten hellig, en dag hvor Han skulle være sammen
med Sine skapninger, og Han ba dem om å la kunnskapens tre stå urørt.
Så kom opprøret. Guds barn gjorde ikke bare opprør mot Gud, men mot
hverandre. Å komme med et bud: ”du skal ikke drepe” ville virket
merkelig på en jord som aldri hadde opplevd et drap. Så drepte Kain sin
bror Abel. Så kom seksual umoral, løgner, bedrag, uvennlighet, stjeling
og så videre. Guds lov som ble skrevet på de ti bud var ”en skygge av
de himmelske ting”. (Heb.8) Gud lot menneskene få vite hva Guds lov
var. Det var ingen ny lov, det var en lov bygd på Guds evige prinsipper
og som Gud hadde holdt skjult. For var det ikke i noens hjerte å bryte
disse bud var det heller ikke nødvendig å fremstille loven for dem. Det
aller beste er at mennesker følger loven av hjertet og av naturen og
ikke ved bokstaven. Det var derfor Gud ville la punktene i sin nye pakt
være å skrive ”Sin lov i deres hjerter og sinn”. Tok alle mennesker
imot var det ikke lenger nødvendig med en lov. Paulus skriver: ”Loven
er ikke laget for en rettferdig, men for lovløse og ulydige, for
ugudelige og for syndere, for de vanhellige og verdslige, for dem som
dreper sine fedre og dem som dreper sine mødre, for manndrapere, for
horkarer, for menn som har seksuell omgang med menn, for folk som
driver med menneskehandel, for løgnere, for slike som sverger falskt,
og hva ellers som er imot den sunne lære og strider mot Den velsignede
Guds herlighets evangelium, det som ble betrodd meg.” (1.Tim.1:9-11) og
”For lovens hørere er ikke rettferdige for Guds åsyn, men lovens
gjørere skal bli rettferdiggjort, for når hedningene som ikke har
loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om
de ikke har loven; de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene
deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; det samme gjelder
tankene deres, som innbyrdes enten anklager dem eller unnskylder dem”
(Rom.2:13-15).
Guds
dilemma med menneskeheten kan ikke helt sammenlignes med en vanlig
familie. Likevel, hvordan skulle du reagert om du hadde to sønner og
den ene begynte å slå og gjøre sin bror stor urett. Du elsket
selvfølgelig også sønnen som gjorde den andre urett, men kunne du gi
han rett til å fortsette uretten mot sin bror av den grunn? Ville du
ikke bedt om en omvendelse fra han? Hvis du lot det for fortsette uten
å gripe inn var du ikke da urettferdig mot den andre sønnen som ble
utsatt for brorens vold? Hvordan kunne det rettferdige på noen måte
være å la den som gjorde urett få fortsette?
Hva med våre egne
rettsystemer? Er dommeren barmhjertig om han lar en seksual overgriper
få vende tilbake til sitt hjem og sine barn? Eller om han gir mordere
fri? På mange måter er dommeren i en posisjon hvor Han dømmer, ikke av
hevngjerrighet og diktaturnykker, men for å ivareta andre mennesker.
Hvilken lettelses sukk ville ikke komme fra en som har blitt voldtatt
når personen hører dommeren si at mannen skal straffes ved å puttes i
fengsel? Hvilken lettelses sukk for de andre som bodde rundt mannen og
var i faresonen. Gud er ikke hevngjerrig, det er ikke derfor Hans lov
er satt for evig og at Han straffer de som ikke vil vende om.
Mange
mennesker har gjort opp sin mening. Gud er urettferdig når Han dømmer.
Det føler de selvfølgelig hvis dommen rammer dem. Samtidig mener de at
Gud er urettferdig når Han ikke dømmer. Det vil si hvis dommen gjelder
noen andre. Men dette sier mer om menneskene enn om Gud. De vil at Gud
skal gripe inn når de blir utsatt for urettferdighet, men ikke når de
utsetter andre for urettferdighet. Gud regnes som ond om Han ikke
straffer og rydder opp i verdens problemer, og Han regnes som ond om
Han blander seg inn i deres liv og ber om en omvendelse. Logikken er
forvrengt, hva vil de at Han skal gjøre?
En jord med fred er det
alle vil ha. Gud har gitt oppskriften for en jord med fred. Noen land
har tykke bøker som er så tykke at de nesten ikke kan bæres for å lage
orden i landet. Mennesker er veldig forståelsesfulle ovenfor disse
lovene. Gud har skrevet ti enkle bud på to steintavler, og mennesker
syntes Han er urimelig i det Han ber om. Johannes skriver: ”Og Hans bud
er ikke tunge å bære.” (1.Joh.5:3) Legg et lite A4 ark ved siden av
Norges lover og du vil fort føle deg selv urimelig om du kaller Gud
kravstor. Ved disse bud kan Gud gi verden fred. Men menneskeheten vil
ikke.
Men jorden tilhører Gud. Han skapte den ikke for at den
skulle fortsette slik den gjør i dag. Jorden hadde heller ikke klart
seg lenge uten Hans inngripen. Skaperens verk blir ødelagt hver dag og
naturlovene truer jorden. Gud vil ikke lage en ny jord til dem som ikke
tar vare på den eller hverandre. Han ”skal ødelegge dem som ødelegger
jorden.” (Åp.11:18) For alle de som lider sin skyld, vil Han straffe og
gjøre ende på ondskapen.
Mennesker er ikke udødelige. Bare Gud
er; ”Han alene har udødelighet” (1.Tim.6:16) Han vil gjerne gi
menneskene en mulighet til å leve evig. Han vil skape en ny jord og
begynne på nytt. Men Gud har ikke glemt de innbyggererne fra jorda,
som alle har gjort opprør mot Ham og hverandre. Gud vil ikke skape en
ny jord med nye skapninger. Han elsker jo allerede de Han skapte, som
gjorde opprør mot Han. Han vil gi menneskene en ny jord. Men hvordan
kan Gud være rettferdig hvis Han gir alle rett til den nye jord og et
evig liv? Problemene som vi har her vil jo bare fortsette på den nye
jord. Så kommer domsbudskapet. ”For alle har syndet og har mistet Guds
ære..” (Rom.3:23) Spørsmålet er ikke om du har syndet, spørsmålet er om
du ønsker å fortsette å opponere mot Gud og Hans lov? Spørsmålet er om
du ønsker å ta med deg Guds lov i ditt hjerte på den nye jord, eller om
du ønsker å fortsette opposisjonen mot loven. Ønsker du ikke ”Guds
rike” (Luk.17:20-24) eller å bli født på ny sier Jesus: ”Den som ikke
blir født på ny, kan ikke se Guds rike. ... kan ikke komme inn i Guds
rike.”. (Joh.3:3,5)
Hvorfor? Fordi Gud vil gi Sine barn et
trygt liv. Han orker ikke se Sine barn lide mer. Han har tatt et valg
om at synden må vekk. Og de som elsker synden og ikke ønsker
omvendelse, de mister muligheten til å få evig liv i gave. Gud kan ikke
holde dem i live i all evighet for at de skal sitte innesperret i
fengsel.
Hvert menneske lever i underkant av ca. hundre år, og
fortsetter opprøret alle sine år. Satan og hans engler har, tross at de
har levd i mange tusen år, også fortsatt opprøret. Å gi mennesker som
holder fast på frafall evig tid, vil ikke endre deres frafall til
omvendelse, men tiden vil gjøre deres frafall verre. Dette er Satan og
englene ett eksempel på, og også de menneskene som levde før
syndefloden som ble flere hundre år.
Alle mennesker var dømt til
å dø, fordi de ikke har udødelighet. Adam og Eva var heller ikke
udødelige, men de fikk spise av livets tre som ga dem liv. Etter at de
syndet mistet de retten til å spise av dette treet, hvilket resulterte
i død. En dødsstraff alle skulle ha hatt, i og med at alle hadde
opponert og utgjorde en trussel mot et fredens samfunn. Frelsesplanen
skulle gi alle mennesker en ny sjanse. Han de gjorde opprør mot skulle
gjøre det største offer. Han skulle gi sin Sønn, for at Han skulle ta
straffen for menneskene. Dette åpnet opp himmelens dører slik at alle
som erkjente sin skyld og ønsket å vende seg tilbake til Gud kunne bli
tilgitt.
Gud dømmer mennesker av kjærlighet, Han tilgir dem av
kjærlighet og Han gjør alt Han kan for å nå til menneskenes hjerter.
Men mennesker må bli født på ny. De må få ett nytt hjerte og en ny ånd
slik at de ikke lenger fortsetter opprøret. ”Så skal Jeg stenke rent
vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres
urenheter og fra alle deres avguder. Jeg skal gi dere et nytt hjerte og
gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres
kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres
indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover, og så dere
holder Mine dommer og gjør etter dem.”. (Esek.36:15, Jer.31:31-33,
Heb.8) De må slippe Jesus inn i hjertene og la Ham få gjøre dette i
deres hjerter, de må ta imot Guds Ånd og la den lede dem tilbake til
det bildet Gud opprinnelig skapte mennesket i.
Gud og Jesus er
den samme i går og i dag. Kanskje mange som er kristne ikke ville vært
det om de forsto at Jesus ikke kom for å tillate synderen å synde, men
for å omvende synderen fra synden. Kanskje dette ville føles som en
irettesettelse, og kanskje de ikke engang ønsket å omvende seg fordi de
ville beholde synden i sine liv. Men å beholde kristne navnet og
omvende Gud til noe Han ikke står for er ikke bare å lure seg selv, men
også å misrepresentere Gud for alle andre.
Er Gud urettferdig? Var
Han urettferdig da Han dømte mennesker som drepte sine egne barn i
avgudsritualer, som myrdet, stjal og voldtok i Det Gamle Testamentet?
Var Han urettferdig når Han gråt om en omvendelse? Var Han urettferdig
da Han sa at den som synder ikke skulle få arve himmelens rike? Var Han
urettferdig når Han ville gi alle som opponerte mot Han en sjanse til å
angre og vende om? Er Han urettferdig når Han ber menneskene vende seg
om fra de ting som ødelegger dem og andre? Er Han urettferdig når Han
ber om lojalitet til Seg Selv som eneste Gud når Han er den eneste Gud?
Er Han urettferdig når Han sier at man ikke kan tjene to herrer?
(Matt.6:24) Hvordan kan det bli fred hvis alle tjener hver sin gud og
det som følger denne guden. Hvis alle holdt seg til den Gud som har
skapt Jorden og menneskene, ville alle måtte forholde seg til det
samme. Guds krav om en plass som Gud, er ikke fordi han er herskesyk,
men fordi det er til det beste for alle.
Kan vi velge våre
foreldre? Gud er menneskenes Far og Skaper av alt på denne jorden. Vi
må forholde oss til dette faktum. Setter vi noen andre i Hans plass
gjør vi Ham urett. Hvor kan man finne en mer tilgivende, rettferdig,
nådig, langmodig Far enn Gud? Han vil ikke tvinge noen å følge Ham, Han
vil heller ikke tvinge noen til å holde Hans bud. De velger selv. Som
tyven velger om han vil stjele, vil hans valg ha konsekvens. Gud gir
også lovbrytere et valg, men en konsekvens av hvert valg. En naturlig
konsekvens hvis Han skal være barmhjertig mot den som er blitt gjort
urett.
Guds pakt med menneskene er evig og uomgjørlig. Den er
tilgivende og nådig, men den er en kontrast til synd, ikke en
unnskyldning for å synde. Så står vi alle på valg. Hva vil vi? Ønsker
vi å ta imot den gave Gud vil gi oss, et nytt hjerte, tilgivelse og ett
nytt liv. Eller elsker vi denne verdens synd og ønsker og ønsker å
fortsette å være en del av syndens rike? Vil vi ta imot Guds pakt som
Han tilbyr oss, eller ønsker vi ikke Hans rettferdighet?
Gud
truer ikke med straff om mennesker ikke vil, Han forteller mennesket om
en konsekvens som er uungåelig om man velger opposisjon. Gud kan ikke
lage en jord med fred om alle tjener hver sin gud med hver sine
verdier, da vil det alltid bli krig og uoverstemmelser, forskjeller og
misunnelse. Derfor har Gud satt fire bud som skal forene mennesker med
Ham som eneste Gud, de seks siste er for å skape fred menneskene
imellom i det daglige liv. Er Gud urimelig, eller er Han rettferdig?
Er jorden vår og Han en inntrenger, eller er jorden Hans? (”Jeg har
formet jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved Min store
kraft og ved Min utrakte arm, og Jeg gir det til den det er rett i Mine
øyne å gi det til.” Jer.27:5) Kan Han forlate jorden når tusenvis av
mennesker gråter til Ham hver dag om Hans inngripen? Skulle Han ikke
gripe inn? Han har grepet inn – og Han vil også det i nær fremtid. Han
har lovet: synden skal utslettes. Det vil bli dom og det vil bli
frelse. Det store er at Han har ikke bestemt hvem som skal dømmes og
hvem som skal frelses, Han har gjennom Sin Sønns blod gitt menneskene
en mulighet til selv å velge. Han vil ikke etterlate de som elsker Ham
og sin neste selv om de har gjort Ham urett. Ved Jesu død har de fått
liv.
Det er mye vi kanskje ikke forstår når det gjelder Gud.
Noen ganger kan vi rett og slett bare spørre Han, og Han vil ikke la
oss være i uvisshet. Noen ting kan vi rett og slett ikke forstå, fordi
vi ikke har full oversikt og ikke vet alt som vi må vite for å forstå.
Gud sier Han er rettferdig. Hva er rettferdig med å la Sin Sønn dø for
at vi skal få leve? Gud er mer enn rettferdig, Han er uendelig
barmhjertig.
Mye i Det Gamle Testamentet forteller ikke så
mye om en hard Gud men det forteller om en god Gud. Gud anerkjente ikke
alt Israel gjorde, eller alt mennesker som tjente Ham gjorde. Men Han
måtte nå dem der de var, i et forsøk på å dra dem til Seg. Da de ba om
en konge kunne Gud forlatt Israels folk. Tross alt var ikke landet bygd
opp etter Guds plan lenger. Men hadde Han gjort noe slikt ville Han
ikke nådd noen. Derfor møter han mennesker der de er, Han lærer dem og
ber dem om omvendelse, Han søker etter deres hjerter. Salomo sine mange
koner vitner ikke om en Gud som tillater en mann å ha mange koner, men
det vitner om en Gud som var i nærheten og søkte å påvirke mennesker
der Han kunne i håp om endring. Slik møtte Gud menneskene som levde i
Det Gamle Testamentet og slik møter Han mennesker i dag. Det at Han kan
gjøre ting for mennesker som ikke representerer Hans rett og Hans
verdier betyr ikke at alt dette mennesket gjør er akseptabelt for Gud.
Nei, Gud møter oss der vi er og søker å dra oss til Seg. Han venter
tålmodig, og Han stanser ikke før vi stenger døren helt igjen for Ham.
Gud møter homofile, Han møter kriminelle, Han møter sladrekoner, Han
møter fordomsfulle, Han møter opprørere alle der de er. Han søker å nå
deres hjerter, og så sier Han: ”Kom, følg Meg!”. Vil menneskene, kommer
de. Vil de ikke betyr det ikke at det aldri var ledet av Gud eller
hadde erfaringer med Gud, det betyr bare at de ble ikke med Han videre,
de avslo. Noen føler fordi Gud møtte dem der de var i livet var Han
fornøyd med dem tross livet de lever. Men Jesus vandret ikke med
syndere fordi Han var vendt om til dem, men fordi Han elsket dem og
ville vende dem om tilbake til Ham. Han brukte tid med dem, snakket med
dem for å nå deres hjerter. Det er det Han også gjør i dag.
Med
Seg har Han en gavepakke kalt ’den nye pakt’. Inni er tilgivelse for
alle synder ved Jesu blod, men i samme pakke ligger Hans Ånd og en ny
fødsel. Pakten kan ikke stykkes opp. Med denne gaven står Han og banker
på alle menneskers hjerter for å kunne frelse så mange som mulig.
Hvorfor? Fordi Han elsker dem og vil ikke at de skal dø.
”Alle
dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend
deg! Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner
døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med
Meg. Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, slik
Jeg også har seiret og satt Meg med Min Far på Hans trone.”
(Åpenbaringen 3:19-21)
|
|
|
