|
|
B I B E L M A G A S I N E T
Bakgrunn:
Kom
Gud med en dårlig løsning i Det gamle testamentet og fikk en ny lys idè
i Det nye? Det er slik mange forkynnere i dag fremstille Gud bevisst
eller ubevist. Deres konklusjoner får det til å se ut som om den
strenge Gud i Det gamle testamentet har omvendt seg i Det nye. Og at
Han ikke lenger forlanger en omvendelse av oss. Vant vi kampen, vant
synd kampen? Eller er det noe de populære forkynnerene har misforstått
om den gamle og den nye pakt?
Denne artikkelen kan du også bestille som et mini-hefte i vår nettbutikk.
Paktene
Skrevet av Rebecca Samsing
Mange ser på Gud som hard, uforsonlig og kravstor, men Jesus ser man på som
barmhjertig,
tolerant og elskelig. På mange måter blir Gud og Jesus to motsetninger,
ikke bare hos ikke-troende men også hos troende. Det er vanskelig å tro
på Jesus uten å tro på Gud, derfor har mange kristne lagt sitt hjerte i
det nye testamentet mens det gamle blir lagt til side som noe gammelt
og foreldet. Disse oppfatningene om Gud og Jesus har laget et vanskelig
bilde av den gamle og den nye pakt.
Gud som den strenge dommeren
og Jesus som den kjærlige forløseren gjør dem forskjellige i meget
vesentlige ting. Det er ikke til å unngå å forstå at sitter man med et
slikt inntrykk av Gud og Jesus har man ikke bare misforstått en av dem,
men begge to.
Jesus forklarer at Han og Gud er ett, på samme
måte som hvis disiplene fortsatte i Hans fotspor, ville de være ett med
Ham. Det er ikke snakk om fysisk enhet, men enhet i tro og lære. Gud og
Jesus var ett i karakter og hensikt. Ikke bare det, men Jesus hevdet
Han kom for å vise hvem Faderen egentlig var. Jesus kom for å vise Guds
personlighet, Hans veier og Hans rike. Jesus sa: ”Hvis Jeg ikke gjør
Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke.” (Joh. 10:37) Han sa også:
”Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet, men dette skjedde
for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart på ham. Mens det ennå er
dag, må Jeg gjøre Hans gjerninger som har sendt Meg.” (Joh. 9:3-4)
”Mange gode gjerninger fra Min Far har Jeg vist dere.” (Joh.10:32)
Jesu
personlighet og virke var en gjenspeiling av den Gud som mange finner
så intolerant og hard i det gamle testamentet. For mange blir dette
forvirrende, har da Gud endret seg? Likevel sier Bibelen: ”Hos Ham er
det ingen forandring eller skiftende skygge.” (Jak. 1:17) og ”Jeg skal
ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper skal Jeg
ikke forandre.” (Sal. 89:35)
Bibelen gav inntrykk av at den
pakten som ble inngått med Israel i det gamle testamentet var en dårlig
pakt og at det derfor var nødvendig å lage en ny og bedre. Mange tenker
da at Gud har blitt vennligere, justert seg litt og laget en ny pakt
som viser en omvendt Gud. Men var det Gud som trengte en omvendelse?
Ifølge skriftstedene vi nettopp leste kan ikke dette stemme. Gud er den
samme nå som da. Hvordan skal vi da forstå Gud og paktene på rett måte?
Og hvis Gud ikke gjorde noe feil i den første pakten, hva var det da
som var feil? Hvis Gud ikke har endret seg, og Jesus representerte den
samme personlighet og de samme verdier Gud hadde i gamle testamentet,
og mennesker ser en annerledes Gud i det gamle testamentet, hva er
misforstått og hva har vi forstått rett?
Det er noen
oppklaringer fra skriften vi trenger for å sette de to forskjellige
paktene i rett lys. Paulus forklarer at problemet med den gamle pakt
var ikke Guds bidrag, men folkets respons. Paulus sier i Heb.8:6 at det
var løftene som var dårlige. Israel lovte å holde pakten, men brøt
løftet gang på gang. Problemet var at mennesker ikke ville rette seg
etter pakten, at de brøt pakten og de lovene Gud ga i pakten. Side opp
og side ned i Israels historie inneholder forbannelser hvis pakten blir
brutt og velsignelser om den blir holdt.
Men gjør ikke nettopp
dette Gud til en streng og uforsonlig Gud? Hold pakten eller dø, er
ofte budskapet. Hvor er barmhjertigheten i dette? Er ikke dette en
diktatorisk styremåte? Mange ikke-troende misliker Gud akkurat fordi de
mener Hans måte å styre Sitt folk på var både dominerenede og
frihetshemmende. Nettopp derfor ser mange på Jesus som et eksempel på
noe de liker. Han spiste med tollere og syndere, Gud i det gamle
testamentet dømte og forkastet dem.
Mange som aktivt går i strid
med Guds lover finner derfor troen på Jesus, og føler Gud har
modernisert seg og omvendt seg fra det gamle testamentets dogmer. Jesus
er Gud omvendt. På en måte så er det i manges øyne endret seg fra at
mennesket trenger omvendelse til Guds bud (som er budskapet i gamle
testamentet) til at Gud gjennom Jesus nå har omvendt seg til at brudd
på Hans lov er ok. En slik oppfattelse harmonerer verken med skriften
eller med Jesu egne ord. Likevel er mange direkte forvirret.
Jesus
sa: ”Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg
er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.” og han sa om det
gamle testamentet: ”Skriften kan ikke gjøres ugyldig.” Han sa også at
om Han ikke representerte og gjenspeilet Gud så skulle vi ikke tro på
Han. Johannes, som var Jesu disippel skrev: ”Hver den som gjør synd,
gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet. Og dere vet at Han ble
åpenbart for å ta bort syndene våre, og i Ham er det ikke synd. Hver
den som blir i Ham, synder ikke. Hver den som synder, har verken sett
Ham eller kjent Ham. Dere barn! La ingen føre dere vill! Den som gjør
rettferdigheten, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Den som gjør
synden, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. I
denne hensikt ble Guds Sønn åpenbart, at Han skulle gjøre djevelens
gjerninger til intet. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for
Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av
Gud....”. (Matt. 5:17; Joh.10:34; 1.Joh. 3:4-9)
Ifølge denne
apostelen hadde Jesus faktisk holdt seg til Guds bud og Han hadde ikke
kommet for å tillate synd. Synd var av djevelen og Jesus var kommet for
å ivareta Guds lov og fordømme synd og lovbrudd. En teologi som
godkjente brudd mot Guds lov var av djevelen. Dette er merkelig når
nettopp det Johannes skriver er djevelens misjon hos mange kristne og
ikke-troende, blir antatt å være Jesu misjon. Det må ha skjedd en feil
i menneskers oppfatning et sted, en feil som har blandet djevelen og
Jesu misjon. Dette i seg selv burde være skremmende for kristne og
tankevekkende for ikke-kristne.
Men apostlene fikk vite at noe
slikt kunne skje. Paulus skrev: ”Jeg undrer meg over at dere så snart
vender dere bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde, til et
annerledes evangelium, som slett ikke er et annet. Men det er noen som
forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.” (Gal. 1:6) ”Og det
er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets
engel. Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg
til rettferdighetens tjenere.” (2.Kor. 11:14) og Peter skrev: “Og de
som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette, slik de også gjør med de
andre Skriftene, til sin egen undergang. Siden dere, mine kjære, altså
vet dette på forhånd, så vær på vakt så ikke dere også blir ledet bort
ved de ugudeliges villfarelse og faller bort fra deres egen faste
stand. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus
Kristus!” (1.Pet. 3:16-18)
Det er et falskt evangelium ute og
går, et evangelium konstruert av djevelen og hans medarbeidere.
Plutselig virker det ikke så merkelig lenger at Jesu og djevelens
misjon er blandet sammen, og at folk er forvirret.
For folk er
forvirret. De er lært opp til hva evangeliet er gjennom fortolkere av
skriften, og når de selv setter seg ned for å studere Guds ord virker
det selvmotsigende for dem. De kan lese ett skriftsted av Paulus og
tenke at det strider mot noe Johannes og Peter skrev. Men hvis vi på
forhånd er fortalt hvordan vi skal tolke ett skriftsted, og vi har hørt
lignende taler rundt visse skriftsteder om og om igjen, er det
vanskelig å se noe annet i et skriftsted enn det man er blitt lært opp
til å se. Skriftsteder som virker selvmotsigende blir derfor lagt til
side og ansett som ‘for vanskelig å forstå’.
Bibelen er ikke
selvmotsigende, og Jesus og den Gud vi møter i det gamle testamentet
har ikke endret seg, og de er fortsatt ett i lære og sinn.
Men
vi må nesten få oppklart Gud og Hans lover og veier i det gamle
testamentet. Vi må forstå om Han virkelig er så grusom og
frihetsberøvende som mange ikke-troende skal ha til, og om Han var en
Gud som trengte å omvende seg som mange kristne tror.
I
begynnelsen da Adam og Eva bodde i Edens have kom Herren gående til
dem. Andre mennesker som også har møtt og snakket med Ham direkte er
Abraham, Jakob og Moses. Om Moses står det at Han snakket med Ham
ansikt til ansikt. Det som er underlig med dette, er at Johannes
skriver: ”Ingen har noen sinne sett Gud.” (1.Joh. 4:12) Og Paulus
skriver: ”Han som ikke noe menneske har sett eller kan se” (1.Tim.
6:16) Så hvem var det som spaserte i Edens have, hvem var det Abraham
snakket med under eiketreet i Mamre, hvem var det Jakob kjempet med en
hel natt og hvem var det Moses snakket til ansikt til ansikt? Johannes
skriver: ”Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens
favn, Han har forklart Ham.” (1.Joh. 1:18) Jesus representerte ikke Gud
kun da Han ble født inn i denne verden, men også gjennom hele det gamle
testamentet. Jesus var der og samtalte med Moses, ansikt til ansikt.
Gjennom Jesus gav Gud Israels barn lovene, forordringene og
domsbudskapene som så mange misliker så sterkt med Gud, og som de føler
Jesus gikk i strid med.
Så endret Gud og Hans Sønn mening om
hvordan mennesker skulle nås, og fant opp frelsesplanen? Var denne
ideèn deres omvendelse? Peter skriver at frelsesplanen var planlagt før
denne jordens grunnvoll var lagt ” ...men med det dyrebare Kristi blod,
som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på
forhånd, før verdens grunnleggelse..” (, og da Adam og Eva falt i synd
fikk de vite om denne planen. ” Jeg setter fiendskap mellom deg og
kvinnen, og mellom din sæd og hennes Sæd. Han skal knuse ditt hode, og
du skal knuse Hans hæl.»” (1.Pet.1:19-20; Efes.1:3-4; 1.Mos.3:15)
Så
hva skjedde da? Hadde de først en plan og så lagde de en ny plan og så
gikk de tilbake til den opprinnelige planen? Det er tydelig at vi på
mange måter har misforstått Gud. Ikke bare står det at Han ikke endrer
Seg, men nå skal man tro at han ikke bare endret planer en gang men to
ganger?! Det høres ut som en meget ustabil Gud.
Den første pakt
Gud gjorde med menneskeheten er den pakt som var før syndefallet. Dette
er den sanne første pakt. Etter syndefallet ga Han et løfte om et
tillegg i denne pakten, nemlig løftet om Jesu blod. Likevel er det også
en annen pakt som i det nye testamentet ofte blir kalt for den “gamle
pakt”. Den pakten ble stadfestet mellom Gud og israelittene ved
Sinai-fjellet i Saudi Arabia. Denne pakten ble opprettet ved dyreblod,
som igjen skulle symbolisere Jesu blod. Denne pakten var derfor ikke
den pakten Jesus hadde gitt løfte om til Adam og Eva. Den rituelle
siden ved pakten som Moses var med på å stadfeste på Sinai fjellet,
inneholdt symboler på den sanne pakt Jesus skulle stadfeste. Likevel
var det noen forandringer fra den pakten som ble opprettet der, og den
som Kristus skulle opprette. Den pakten som ble opprettet på
Sinai-fjellet og som i det nye testamentet blir kalt “den gamle pakt”
blir ofte kalt en “feilende pakt”. Den pakten Jesus opprettet på korset
blir kalt “den nye pakt”.
Problemet er bare at det som i dag
kalles ”den gamle pakt” aldri var noe annet enn et symbol på den sanne
pakt. Det var ikke en annen pakt. Paulus sier: ”En pakt som forut er
stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti
år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.” (Gal.3:17) På
Sinai ble det gitt sermonilover som jødene endte opp med å tro var
pakten istedenfor symboler på pakten. Paulus prøver å forklare at
sermonilovene som var en del av pakten Gud stadfestet med dem, ikke var
istedenfor det løfte om en forsoner som alle fra Adam til Abraham hadde
blitt lovet. Det var ingen frelse i dyreofringene Israelittene gjorde i
ørkenen. Det var bare symboler.
Mange kristne i dag sier at
loven var problemet med denne pakten og derfor avskaffet Jesus loven da
Han stadfestet den nye pakt på korset. Men problemet var aldri loven,
men det at Israel trodde de kunne bli frelst ved symbolene istedenfor
det symbolene pekte hen til.
Salmisten forkynner: “Hans henders
gjerninger er sannhet og rett. Alle Hans forskrifter er sanne. De
holdes oppe for all evighet, og er gjort i sannhet og rettvishet. Han
har gitt løsepengen for Sitt folk. For evig tid har Han satt opp Sin
pakt. Hellig og fryktinngytende er Hans navn.” (Sal.111:7-9) “Herrens
lov er fullkommen, den styrker sjelen.” (Sal.19:8) Hvordan kan noe som
er fullkomment bli bedre? Hva var da galt med Den gamle pakt siden
Herren ville lage en ny?
Guds lov har aldri vært et problem.
Det er synden som er problemet. Jesus ville ikke misforstås: “Men før
skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal
falle bort.” (Luk.16:17) Han sa: “Tro ikke at Jeg er kommet for å
oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men
for å oppfylle.” (Matt.5:17) Hvordan kan loven bli oppfylt? Loven
krevde overtrederens død, og ved å ta våre synder på Seg, som en
Mellommann, oppfylte Jesus lovens krav. Det var umulig for Ham å
oppfylle lovens krav uten å samtidig godkjenne lovens rett.
Herren
oppfylte loven fordi den var rettferdig og fordi dens krav var
rettferdige. Som Mellommann åpnet Kristus en vei for den som angrer
sitt lovbrudd (synd) og ønsker hjelp til å gjøre Guds vilje, for
“Forløseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om fra
overtredelse.” (Jes.59:20)
Jesus kom også for å oppfylle løftet
Han hadde gitt gjennom Sine profeter: “Se, de dager kommer, sier
Herren, da Jeg skal stadfeste det gode som Jeg har lovt Israels hus og
Judas hus: I de dager og på den tiden skal Jeg la Rettferdighetens
Spire spire frem fra David. Han skal gjøre rett og rettferdighet i
landet.” (Jer.33:14)
Da Jesus sa Han ikke var kommet for å
oppheve loven og profetene, og at Han Selv hadde holdt Guds bud, så er
dette en Jesus i full harmoni med den lære Han forfektet på vegne av
Faderen i Det Gamle Testamantet.
Guds problem med Israel som et
folk er beskrevet som et problem i den forstand at Israel brøt Guds
bud. Ikke noen steder blir det på noen måte gitt inntrykk at Israels
problem i det gamle testamentet var at de holdt Guds bud, men nettopp
det at de brøt den. Om og om igjen kaller Gud dem til omvendelse og gir
dem et kall om å holde Guds bud, om og om igjen forkaster de dette og
bryter dem.
Feilen i den gamle pakt, var at de ikke holdt Guds
lov og kun hadde dyreblod til soning for seg. Dette dyreblodet kunne
ikke rense folket.
”Mitt folk går til grunne fordi det mangler
kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, skal Jeg også forkaste
deg, så du ikke skal være prest for Meg. Fordi du har glemt din Guds
lov, skal Jeg også glemme dine barn. Jo flere de ble, jo mer syndet de
mot Meg. Jeg skal bytte deres ære ut med skam.” (Hos.4:6)
”Jeg
gav dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg,
så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem. Men likevel
gjorde Israels hus opprør mot Meg i ørkenen. De vandret ikke etter Mine
lover, og de forkastet Mine dommer, ...
Så løftet Jeg også Min hånd
til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ikke skulle føre dem inn i det
landet Jeg hadde gitt dem, det som flyter med melk og honning, det
herligste blant alle landene. For de forkastet Mine dommer og vandret
ikke etter Mine lover, men de vanhelliget Mine sabbater. For deres
hjerte fulgte deres avguder. Likevel hadde Mitt øye medynk med dem så
Jeg ikke ødela dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Men Jeg sa
til deres barn i ørkenen: «Dere skal ikke vandre etter deres fedres
lover, hold ikke deres dommer og gjør dere ikke urene ved deres
avguder!Jeg er Herren deres Gud: Dere skal vandre etter Mine lover,
holde Mine dommer og gjøre etter dem.
Hold Mine sabbater hellig, så
skal de være et tegn mellom Meg og dere, så dere skal kjenne at Jeg er
Herren deres Gud.» Likevel gjorde barna opprør mot Meg. De vandret ikke
etter Mine lover, og de holdt Mine dommer og gjorde etter dem. ...Jeg
løftet også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ville spre
dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene, fordi de ikke hadde
fulgt Mine dommer, men hadde foraktet Mine lover og vanhelliget Mine
sabbater, og de hadde festet blikket på deres fedres avguder..”
(Esek.20:12-24)
”For en prests lepper skal holde fast på
kunnskap, og folk skulle få søke loven fra hans munn. For han er
hærskarenes Herres budbærer. Men dere har vendt dere bort fra veien, og
dere har fått mange til å falle ved loven.” (Mal.2:7-8)
Den
siste profeten gitt før Jesu komme, Malaki, fikk følgende budskap å gi
fra Herren: ”Husk på loven til Moses, Min tjener, den som Jeg bød ham
på Horeb for hele Israel, med lover og dommer. Se, Jeg skal sende dere
profeten Elia før den store og fryktinngytende Herrens dag kommer. Han
skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre,
så Jeg ikke skal komme og lyse jorden i bann.” (Mal.4:4-6)
Det
virker underlig at så mange har klart å få inntrykk av at Jesu budskap
i det nye testamentet er å å gjøre det motsatte av det Han gjorde i det
gamle. I det gamle refset Han de som forkastet og brøt Guds lov, og i
det nye refser Han de som holder på Guds lov og sabbat. Kan dette
virkelig stemme? Og hvis Jesus refset de som holdt loven i motsetning
til de som brøt den, representerte Han da virkelig loven og profetene?
Hva med den siste profets budskap før Jesu komme? ”Husk på loven til
Moses, Min tjener, den som Jeg bød ham på Horeb for hele Israel, med
lover og dommer.” Og nå kommer Jesus med refs til nettopp de som tok
denne oppfordringen? Er Han da virkelig Guds representant? ”Hvis Jeg
ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke.”(Joh.10:37) sa Jesus.
En oppfordring mange jøder i dag tar når de blir presentert med et
evangelium som er motsatt av Guds veier slik de har lært. Profeten
Malaki sier om Guds sendebud ”For en prests lepper skal holde fast på
kunnskap, og folk skulle få søke loven fra hans munn. For han er
hærskarenes Herres budbærer.”(Mal.2,7) Hvis Jesus endret eller
ugyldiggjorde Guds lov, var Han rett og slett ikke Guds sendebud og
heller ikke Guds yppersteprest slik Paulus beskriver i Hebreerbrevet.
Mange i dag som er lært opp i det gamle testamentet og blir presantert
for evangeliet av en ivrig tilhenger tror selvsagt at Jesus er en
bedrager.
Men folks inntrykk av Jesu misjon og hva Han gjorde er
blitt mye forvridd. Advarslene fra Jesu apostler om at Satan ville lage
ett nytt evangelium og forvirre mennesker ser vi etterdønningene av i
dag. Det har virkelig skjedd! Da Satan fristet Jesus i ørkenen brukte
han bibelsitater for å prøve å få Jesus til å synde! I dag antar mange
at om en prest står å forkynner og han henviser fra skriften er han en
talsmann for Gud. Men det er ingen slike garantier. Satan brukte
skriftstedene galt og laget en ny ramme rundt dem. Mange kristne
pastorer og prester gjør det samme i dag. Og resultatet er at mennesker
får en forvridd forståelse av Gud, Jesus og Hans misjon. Og ikke minst:
de får en forvridd forståelse av hva slags respons Gud ønsker fra dem.
La
oss se på noen av de mytene som mange sitter med gjennom å blitt
undervist i sine menigheter, og la oss se hva Guds ord egentlig sier:
Myte fra forkynnere: Fariseerne var altfor opptatt av å holde loven, og vi må passe oss for å bli likedan...”
Jesus
sa: Tvert imot: ”For Jeg sier dere at hvis ikke deres rettferdighet
langt overgår rettferdigheten til de skriftlærde og fariseerne, skal
dere aldri komme inn i himlenes rike. Dere har hørt at det er sagt til
de i gamle dager: «Du skal ikke slå i hjel, og den som slår i hjel,
blir skyldig for dommen.» Men Jeg sier dere at den som blir vred på sin
bror uten grunn, blir skyldig for dommen.”(Matt.5:20-21) Videre
spesiferer Jesus flere ting fra Guds lov og forklarer at den må holdes
mer detaljert enn det de religiøse lederne gjorde.
Myte fra forkynnere: Lovene fariseerne var opptatt av å holde, var Guds lover og forskrifter.
Jesus
sa: Men Jesus anklaget dem og sa; ”For dere setter Guds bud til side og
holder fast på menneskers forskrifter – slik som vasking av øser og
beger, og mange andre slike ting gjør dere. Han sa til dem: Altfor
lettvint forkaster dere Guds bud, for at dere kan holde fast på deres
egne forskrifter.”(Mark.7:8)
Myte fra forkynnere: Fariseerne opplevde Jesu misnøye ved at de ”strengt” overholdt Guds bud og forskrifter.
Jesus
sa: Jesus forklarte: ”Dette folket kommer nær Meg med sin munns tale og
ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg. Og
forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var
den rette lære.” (Matt.15:8-9) Fariseerne sa til Jesus: ”Hvorfor bryter
disiplene Dine eldste forskrifter? For de vasker ikke hendene sine når
de spiser brød.” Ha (Jesus) svarte med å si dem: ”Hvorfor bryter så
dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?” (Matt.15:2-3) De
opplevde altså Jesu misnøye fordi de brøt Guds lov for å holde sine
egne lover.
Myte fra forkynnere: Fariseerne var uten kjærlighet fordi de bare var opptatt av å holde Herrens forskrifter hele tiden...
Jesus
sa: i klartekst ”Den som har Mine bud og holder dem, han er den som
elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg
skal elske ham og åpenbare Meg for ham.” (Joh.14,21) og ”disippelen som
Jesus elsket” sa: ”På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi
elsker Gud og holder Hans bud. For dette er Guds kjærlighet, at vi
holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.” (1.Joh.5:2-3)
Myte fra forkynnere: Jesus mislikte at fariseerne holdt Guds lov til punkt og prikke...
Jesus
sa: Tvert imot. Dette er hva Jesus refset dem for. Jesus sa: ”Har ikke
Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven” (Joh.7:19)
Stefanus var samstemt med Jesus da han sa til fariseerne som steinet
ham: ”dere som har mottatt loven ved englers anvisning og ikke har
holdt den.” (Apg.7:53)
Myte fra forkynnere: Fariseerne var altfor ”rettferdige”...
Jesus
sa: Jesus sa om dem: ”På samme måten gir også dere menneskene inntrykk
av å være rettferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av
hykleri og lovløshet.” (Matt.23:28) De var ikke rettferdige, de brøt jo
Guds bud. De lot som de holdt den, men som Jesus sa det; de hyklet!.
”Så talte Jesus til folkeskarene og til disiplene Sine og sa: ”De
skriflærde og fariseerne sitter på Moses’ stol. Derfor skal dere holde
og gjøre alt det det de ber dere om å holde. Men gjør ikke etter
gjerningene deres, for de sier det, men de gjør det ikke.” (Matt.23:1-3)
Myte
fra forkynnere: Alle som er opptatt av å holde Herrens lover og
forskrifter er treller, altså ”lovtreller” og i tillegg er de lik
fariseerne som Jesus motsa og var i konflikt med...
Jesus sa: “Men
den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med
det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal
være salig i alt han gjør.” (Jak.1:25) Jesus lovte: ”Hvis dere holder
Mine bud, blir dere i Min kjærlighet” (Joh.15:10) Det finnes ikke noen
annen konklusjon her enn at dersom mennesker legger vinn på å holde
Guds bud og forskrifter, blir de velsignet, ikke forbannet. Jesus lovte
oss: ”Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres
hjerter” (Heb.8:10) og ”det hjertet flyter over av, det taler munnen.”
(Matt.12:34) Hvis noen da er opptatt med å tale om Guds lover og å
holde dem, er det ikke da fordi Jesus har skrevet loven ”i deres sinn”
og skrevet ”dem på deres hjerter” slik at ”det hjertet flyter over av,
det taler munnen”?
Myte fra forkynnere: Fariseerne var altfor opptatt av å studere skriftene ... Vi må passe oss så vi ikke blir likedan...
Jesus
sa: Problemet til fariseerne var nok heller at de ikke studerte
skriftene rett eller nok. De hadde tross alt misforstått hva Messias
skulle gjøre ved Sitt første komme, slik at de endte opp med å forkaste
Ham. ”Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner
skriftene...” (Mark.12:24) Ikke bare sier Jesus her at villfarelse
kommer av å ikke kjenne skriftene, men Han sa det også i det gamle
testamentet: ”Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap.”
(Hos.4:6) Det er ikke vanskelig å forstå hva Gud mener her, og at det
ikke er kunnskap som leder til fall, men mangelen på kunnskap. I Daniel
9:26 står det ”etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet”. Og i
Salmene og Jesajas bok finner vi bekreftelser på Jesu misjon ved Hans
første komme. Ikke bare hadde de gjort et elendig studie, men etter at
Jesus hadde stått opp fra de døde, måtte Han lære sine disipler alt fra
Mosebøkene, fra alle profetene om alt som var skrevet om Ham i
skriftene. (Luk.24:27) Ikke bare finner vi at Jesus var opptatt med å
lære Sine disipler å studere skriftene, men Paulus sier: ”De hellige
Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på
Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til
lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i
rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt
utrustet til all god gjerning.” (2.Tim.3:15-17) Med andre ord:
Fariseerne var elendig til å studere skriftene, og vi må ikke bli
likedan. Deres mangel på kunnskap fikk dem til å forkaste Jesus ved
Hans første komme, og folket som stolte på deres visdom forkastet også
Kristus. Slik kan vi også gå glipp av Jesu annet komme hvis vi feiler å
forstå Hans vilje som er uttrykt i Skriften.
Farisernes
fortolkninger av Guds lov hadde ledet til at de ikke lenger holdt den.
Det kan virke uskyldig i seg selv at de ønsket å forklare hvordan loven
skulle holdes for folket ved å lage mer lover og regler, men denne
handlingen var et direkte brudd mot Guds ord. Gud hadde nemelig sagt
det følgende til Israels barn: ”Dere skal ikke legge noe til det ord
jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde Herren
deres Guds bud, dem jeg befaler dere.” (5.Mos.4:2) Ja, Gud hadde sagt
at ikke bare om de trakk fra ting av loven, men også om de la til noe
til loven, ville resultatet bli at Guds lov ble forvrengt og brutt.
Dette
kan klarne opp i en eventuell misforståelse av at Jesus refset de som
holdt loven i det nye testamentet, mens han refset de som brøt den i
det gamle.
Når det er slik å forstå at Jesus forsvarte Guds lov
og ikke representerte en endret Gud i det nye testamentet, er ikke Han
og da hard og uforsonlig? Mange klarer ikke å ha et slikt bilde av
Jesus, men syntes det er lettere å ha det om Gud. Men hele grunnen til
at Jesus som et menneske skulle representere Gud var nettopp å vise
hvem Gud var. Ikke bare hvem Gud var, men hva Hans lover var. Jesus,
sier Paulus, var ”ordet som ble kjød” (Heb.1:14) Jesus sa: ”Jeg har
holdt Min Fars bud og blir i Hans kjærlighet”. (Joh.15:10) Guds bud,
som så mange mente var frihetsberøvene og strenge, kom Jesus for å vise
i praksis. Når Jesus holdt Guds lov så var det meningen at de skulle se
loven med nye øyne. Loven i fullkommen praksis vekket avsky hos de som
hadde sine egne fortolkninger av loven, de som hadde en egen forståelse
av hvordan loven skulle være i praksis. Men mange elsket Jesus og Hans
personlighet. De elsket Hans vennlighet, ærlighet og Han var for mange
en person de ikke kunne unngå å elske. Mange av de syndere som Jesu
møtte på sin vei var lovbrytere og opprørere, men da de møtte Jesus
elsket de Hans natur og personlighet. De elsket loven som Han
representerte og som de hadde misforstått, og de omvendte seg.
For
Jesus kom ikke for å godkjenne synd. Han vandret ikke rundt med tollere
og syndere fordi Han godtok synderens synd, men fordi at Han ville
omvende dem. Når noen spurte Jesus hvorfor Han vandret med slike svarte
Han nettopp: ”For Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men
syndere til omvendelse.” (Matt.9:13) Han var kommet for å omvende dem.
Han sa også: ”De friske trenger ikke lege, bare de syke.” (Matt.9:12)
Synden ble forklart som en sykdom som man trengte å bli frisk fra. En
slik diagnose av en som lever i synd, vil av mange som hevder å elske
Jesus bli ansett som fordømmende. Og, hevder de, Jesus var ikke
fordømmende. Men Jesus forsvarte Guds lov og var kommet for å kalle til
omvendelse, ikke for å godkjenne at synderen syndet og bli venn med en
slik tankegang.
Jesus kalte fariserene og de skriftlerde for
lovbrytere som er nettopp syndere. Han kalte mange av dem til og med
djevelens barn fordi de gjorde djevelens gjerninger. (Joh.8:38-47)
Likevel vandret han ikke sammen med disse synderene. Hvorfor? Fordi de
ønsket ikke omvendelse, og derfor hadde heller ikke Jesus noe å tilby
dem. De syndere som Jesus vandret med var de som lengtet etter Hans
’legedom’ og som ønsket en omvendelse... De synderene som ønsket å bli
lik den Mannen de beundret. En mann som var loven i praksis.
Mange
har fått ett nytt bilde av Guds lov ved å betrakte loven i praksis
gjennom Jesu liv. En lov mange hevdet representerte en hard og ukjærlig
Gud, har istedet gitt dem en forståelse av Guds lov som noe vakkert.
Noe som skaper kjærlighet inne i et menneske som gir uttrykk i deres
behandling av andre. Et menneske man kan stole på og som man vet aldri
vil gjøre deg noe vondt.
Hva med alle de lovene Gud ga i gamle
testamentet? Vitner disse lovene om en hard Gud, eller en kjærlig Gud?
Fordi mange har forestillinger som sier at Gud var urimelig i det gamle
testamentet, er det viktig å nettopp finne ut av om Han var det eller
ikke. Budene Gud ga menneskene gjennom Israels folk, hvorfor ga Han
dem? Hvorfor var det straffer for de som overtrådte lovene?
For
det første skulle Israel bli en nasjon med et eget land. Har du hørt om
noe land som ikke har lover? Har du hørt om et land som ikke har et
rettsystem? På samme måte som du finner i mange land i dag fikk Israel
ett rettssystem og en fasit å gå ut ifra. Stjal man ble man straffet,
drepte man ble man straffet og slik videre. Uten ett rettssystem ville
Israel fort bli et tilholdsted for alle lovbrytere rundt om. For alle
andre land og samfunn på den tiden hadde også rettssystemer og
avstraffelser. Men deres lover var bygd på helt andre prinsipper. Guds
system var et alternativt system, målet var å gi mennesker fred. Mange
samfunn på isralittenes tid ville i dag fremstått som barbarer. Ledere
og folk ofret barn til gudene sine som en del av sin kultur. Dette var
praksis hos Israels naboland. Hos israel skulle dette være forbudt. Gud
kalte det for grusomheter. De hadde en helt annet verdisyn på sex, og
også dette var unikt med de lovene Gud ga. For landene rundt var sex
med samme kjønn ikke uvanlig. Det ble også drevet med hor og sex i
forbindelse med avgudstempler. Senere, da Grekerne fikk innflytelse,
ble også grensen mellom sex med barn mindre. Zeus, den øverste guden i
gresk mytologi, gikk frem som eksempel på å følge begjær etter ikke
bare det motsatte kjønn men også med unge gutter. Dette begynte
utvilsomt ikke i den greske mytologien, men var vanlig fenomen også hos
folk i andre samfunn med andre guder. Mange tror at homofili, incest og
porno er et moderne fenomen. Historien forteller oss at dette ikke er
tilfelle. Selv i gamle Egypt ble det inngravert tegninger av menn med
erigrerte peniser og sædutløsning. Guds plan for at Israel skulle
representere Sin lov for menneskeheten var ikke uten grunn. Og Guds
forordninger brøt like mye med menneskers livsstil den gangen som de
gjør i dag.
Gud ’tok ikke over’ hele verden og påtvang Sin
styreform. Han utvalgte et folk til å lage et samfunn etter Hans lover
og prinsipper slik at alle de andre kunne se den harmonien og
tryggheten dette ga og selv ønske å praktisere Guds lov der de var. Gud
ville nå verden med Sine prinsipper, ikke ved makt, men ved eksempelets
makt. Slik mange fikk respekt for Guds lov gjennom Jesu liv, der Han
var det fullkommne eksempel, ville Gud ha et folk som ønsket å
representere Han for verden som eksempel slik Jesus senere gjorde.
Derfor ledet Han Israel ut av Egypt og la frem for dem alle Sine lover
og prinsipper. Guds lover var ikke ukjent for Israels barn selv om
tiden i fangenskap hos avgudsdyrkere hadde satt sitt preg på folket.
Lovene ble fremstilt for hele folket og de ble spurt om dette var noe
de ønsket. Ville de inngå en pakt med Gud, så ville Han reise dem opp
som et spesielt folkeslag og velsigne dem rikelig. Da folket fikk høre
lovene, som de hadde fått fremstilt fra før gjennom sine forfedre som
tjente Gud, svare de alle med en røst: ”Alt det Herren har sagt, vil vi
gjøre.” (2.Mos.19:8) Gud stadfestet deretter pakten med dem gjennom
Moses. Moses skrev ned Guds lover som de hadde lovet å holde, sammen
med folkets løfte om å holde dem, og på denne boken sprinklet han vann
og blod som et symbol på at pakten mellom Gud og folket var inngått.
Det var altså etter de hadde gått med på Guds pakt at de fikk lovene
skriftlig. Etter dette gikk Moses opp på Sinai-fjellet for å få de ti
bud som skulle skrives med Guds Egen finger. Disse budene ble skrevet
ned av Gud selv fordi de skulle bli en viktig del av israelittenes
gudsdyrkelse. Folket ble gitt helligdomstjenesten der det skulle ofres
dyr til soning for synd. Dette symboliserte at Gud også tilga brudd mot
Hans lov. Hvis mennesker angret og ønsket å vende om så var veien åpen
for dette. En gang i året bar ypperstepresten blod inn i Det Aller
Helligste i helligdommen og sprinklet det over Paktskisten som
inneholdt de ti bud. På denne måten var disse budene enda mer
spesielle. Det var brudd mot disse ti bud som krevde dødsstraff. Til
tross for denne harde dommen over de som brøt denne loven, vitnet
helligdomstjenesten om at Gud ville sørge for en stedfortreder for dem
og gi dem en ny sjanse hvis de ønsket det. Offeret hvis blod skulle
sprinkles over budene skulle representere Jesus som stedfortreder for
synderen. Disse dyreofringene tok ikke bort folkets synd, men den
fremtidige gjerningen til Han det representerte kunne. ”For det er ikke
mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder.” (Heb.10:4)
Derfor var Israels lovbrytere avhengig av Guds pakt med menneskeheten
gjennom Jesu offer like mye som de som levde etter Jesu død. Israel var
så og si også under den ”nye pakt”. Det gamle testamentet forteller om
en Gud som hadde lover, men også en barmhjertig Gud som tilga.
Nå
er det slik at om en som bryter loven og som ikke ønsker å vende om er
en trussel for samfunnet. Derfor har alle land i verden i dag fengsel
og straff. Først og fremst for å gi uskyldige frihet fra en som skader
andre. Guds samfunn krevde også straff for folkets skyld, ikke fordi
Gud var blodtørstig. Det var ikke Gud lovbryterene truet det var
folket, derfor var loven om straff for folkets skyld. Derfor ble også
folk straffet om de brøt loven. Da Israel inngikk en pakt med Gud så
kunne de som ikke likte Guds veier ha dratt fra ørkenvandrene og bosatt
seg i andre samfunn og land. Men også der ville de finne et
rettssystem, kanskje et totalt urettferdig og korrupt rettssystem.
Landet
Gud ga dem var bosatt av avgudsdyrkere og barnemordere. Han ga dem over
hundre år på å vende seg om før Han tillot at Israels barn inntok disse
landområdene. Alle folkeslagene rundt skulle ikke bare oppleve Guds lov
i praksis som noe vakkert, men de skulle også se hvordan Gud tok vare
på de som var tro mot Ham. Men Israel ble ikke det eksempelet som Gud
hadde ønsket å gjøre dem til. Gud kunne som sagt vinne verden ved
tvang, Han er jo verdens Skaper og jorden tillhører Han. (Jer. 27:4)
Men Gud kunne ikke bruke denne løsningen for å vende en verden i opprør
tilbake til Ham, fordi hvis Hans prinsipper ikke var i deres hjerter
ville jorden aldri bli fredfull. Er ikke mennesker enige med Ham og Han
tvinger dem til lydighet vil det lede til frihetsberøvelse for
mennesket, og det vil videre lede til opprør. Tilliten til Gud var
brutt gjennom Satans løgner og vrangforestillinger av Ham. Gud kunne
ikke kommandere tilbake tilliten hos menneskeheten, Han måtte vinne
deres tillit tilbake. Hvorfor ville Gud vinne menneskenes tillit
tilbake? Fordi Han visste enden på deres opprør og Han ønsket å redde
alle som kunne reddes selv om de hadde gjort opprør. Gud uttrykte dette
på følgende måte: ”For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud.
Vend derfor om, så skal dere leve!” (Esek.18:32). Gud ville gi alle ny
mulighet til å velge, ikke bare av hensyn til menneskene, men fordi Han
oppriktig elsket dem slik som en forelder elsker Sitt barn. Den eneste
måten Gud kunne nå menneskene på uten å bruke tvang var å appellere til
dem, vise hvorfor Han hadde de lovene Han hadde, og å vinne deres
hjerter tilbake til Ham. Derfor trengte Han noen som kunne representere
Ham for verden, noen som kunne vise hvordan livet kunne vært om Han
fikk være deres konge. Israel ble ikke det eksempelet Han hadde ønsket
å gjøre dem til. Istedenfor at de representerte Ham for verden og vant
menneskenes hjerter tilbake til Gud, ble de mer opptatt å være lik de
andre landene rundt seg. De brøt pakten med Gud, og brøt alle Hans bud.
De forlangte å få en konge over seg slik som alle de andre landene
hadde. Gud sa til en av Israels ledere på den tiden: ”Hør på folkets
røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men
det er Meg de har forkastet, for at Jeg ikke skal være Konge over dem.”
(1.Sam.8:7) Gud forkastet dem likevel ikke. Han godtok deres valg og
søkte å hjelpe dem å finne en god konge. Saul var trofast mot Gud til å
begynne med, men da han gikk imot Gud lot Han David bli salvet til
konge isteden. Gud prøvde å gjøre alt Han kunne for at det skulle gå
godt for folket. Selv da de opponerte mot Ham og ba om en konge, møtte
Han dem der og søkte å nå dem der de var. Folket fortsatte å kopiere
nabolandene og tok etterhvert etter deres avgudsdyrkelsesform og tilba
deres guder. De gikk så langt at de til og med begynte med
barne-ofringer.
Blant samfunnslovene hadde Gud gitt dem lover
om slaver og gjeld. Det var ikke Guds hensikt at de skulle ha slaver,
men lovene Han ga var for at Israels barn ikke skulle undertrykke de
slavene de hadde. Han ga lover om at de skulle behandles pent og at de
skulle få en mulighet til å få friheten tilbake etter en viss tid.
Dette var også fremmed for landene rundt dem. En slave fikk ikke ha
rettigheter og ble ofte behandlet grusomt. Hos Israels barn skulle de
behandles som mennesker. Ofte var det slik at mennesker ble slaver på
grunn av gjeld. Gud ga israelittene lover som skulle gi gjeldsofre en
mulighet til å begynne på nytt. Hvert syvende år skulle gjeld til
gjeldsofre ettergis, og de skulle bli gitt en ny sjanse (5.Mos.15:1).
De fattige og enkene skulle alltid tas vare på og hjelpes. Slike
ordninger var uvanlig for mange folkeslag. Deres gudsdyrkelse skulle
være uten gudebilder. Dette var også veldig uvanlig hos nabolandene og
i de fleste kulturer verden over. Gudebilder fortalte historien om
gudene og ’representerte’ gudene, hos Israels barn skulle det ikke være
noen gudebilder. Mennesker kunne ikke lære å kjenne Gud gjennom bilder,
men de skulle lære Han å kjenne gjennom Hans lov og mennesker som holdt
den i praksis. På denne måten ville de forstå Gud og kjenne Han. Skulle
de kjenne Gud ut fra bilder ville de kunne endre på hvem Han var i
deres sinn. Hvis de kjente Gud gjennom Hans lover og
helligdomstjenesten som vitnet om Hans barmhjertighet kunne de ikke i
sine sinn endre hvem Han var og hva Han stod for. Mistet de Hans lov av
syne, mistet de også forståelsen av hvem Gud var og frafall i troen,
vranglære og forvirring oppstod blant isralittene. Når folket gikk bort
fra Guds lov, kom avgudslære inn uten å slutte å hevde at de tjente
Herren. Derfor reagerte Gud så kraftig som Han gjorde med folket. De
løy om Han og de fortalte løgner om hvem Han var. Det måtte korrigeres.
De
skulle representere Hans lover og vise verden hvem Han var, isteden
kastet de vekk Hans lov og påstod at de fortsatt representerte Ham. Inn
i gudsdyrkelsen kom avgudsbilder og andre guder, og praksisen som
fulgte med disse religionene. Ja til og med barneofringer, Gud hatet
det! Og nå ble denne praksisen som Han hatet så mye forbudet med Hans
navn. Gud kunne ikke beskytte dem mer. De som skulle løfte Hans navn
opp hadde dratt det ned i søla. Folkeslagene rundt hadde ingen respekt
for Israels Gud og på mange områder var Israel blitt verre enn landene
rundt. Gud lot Israel bli slått og inntatt. Etter flere kall om
omvendelse lar Han Babylon ødelegge tempelet som var bygget til Guds
ære, og resten av Jerusalem. Ikke lenge før hadde tempelet blitt brukt
delvis til ikke bare gudsdyrkelsen, men var også innblandet i
avgudsdyrkelsen. Alt var skitnet til.
Gud hadde likevel noen som
forble trofaste mot Ham, og Bibelen forteller om deres fortvilelse. I
historien om Daniel og hans venner som ble ført som fanger i Babylon
møter vi mennesker som holdt fast på Guds bud og som nektet å blande
seg inn i avgudsdyrkelse. Gud sørget for deres helse, og reddet livene
deres på mirakuløse måter, slik at hele Babylon ble forundret over
deres Guds makt. Gjennom enkle menneskers trofasthet kunne Gud likevel
vise hvem Han var til folk som ikke kjente Ham. Men ikke på langt nær
så mye som Han hadde kunnet om Israels folk hadde ønsket, og holdt
pakten de engang inngikk med Ham. Gud prøvde igjen og igjen å nå dem,
og kalte dem til omvendelse slik at Han igjen kunne velsigne dem, men
de ville ikke. Israel tok ikke lenger vare på sine fattige, de tok ikke
vare på hverandre og hadde du gjeld kunne du ha fremtid som slave
resten av ditt liv. Barna var ikke trygge, kvinner var ikke trygge.
Voldtekt var ikke uvanlig verken av menn eller kvinner. I Norges land i
dag er det nytt og skremmende at til og med gutter blir overfalt og
drept. Mange synes at ting går over sine bredder og ingen er trygge.
Situasjonen på israels tid var mye verre en man kan tenke seg.
Brutaliteten var også temmelig ille. Gud sa ifra, og mange ganger var
Han rasende. Gud straffet og Gud leget. Gud prøvde å frelse siste rest
av Abrahams barn som Han hadde lovet at Han skulle hjelpe. Til slutt
forkastet folket også Frelseren som var sendt for å tilgi deres synder.
Alt dette sa Gud ifra om på forhånd gjennom profeten Daniel. (9.kap.)
På Jesu tid hadde jødene rettet opp mye av den galskapen som hadde
preget dem i tidligere tider. Etter tilbakevendelsen fra Babylon og
gjenoppbygningen av tempelet og byen, reformerte folket seg kraftig. På
mange måter ble de så opptatt å ikke havne i samme ulykke igjen at de
skjerpet inn betydningen av loven i deres liv. Flere og flere ekstra
lover og regler ble lagt til Guds bud for å lære folket nøyaktig
hvordan de skulle holdes. Problemet var bare at disse formeningene var
overleveringer fra mennesker og ikke gitt av Gud. Resultatet ble at
Guds lov ble forvridd og ugjenkjennelig på mange områder.
Barmhjertigheten var borte, og Guds karakter ble forvridd. Loven
uttrykte ikke Guds kjærlighet, men en Gud som krevde urimelige og
ulogiske ting av folk, som med Sabbaten. Denne dagen Gud hadde
fremhevet som så vesentlig å holde for deres forhold til Gud, var
tillagt en masse regler som gjorde dagen til en byrde for alle. Man
skulle ikke gå for mange skritt og barmhjertighet mot sin neste ble
sett på som arbeid. Det var derfor Jesus sa: ”Sabbaten ble til for
menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.” (Mark.2:27)
Hele Guds lov var gitt for menneskenes skyld. Gud hadde ikke skapt
mennesker for å få tjenere til Sin lov, men lovene var gitt for
menneskets skyld.
De helselovene som Gud hadde gitt
israelittene var ikke et bilde av Gud som tyrann, men vitnet om en Gud
som ønsket dem vel. Han fortalte dem hvilket dyr de ikke måtte spise,
dyr vi med vår tekonolgi i dag vet er sykdomsfremkallende. Svinekjøtt
er bevist skadelig for mennesket å spise. Skalldyr er bevist å gi høyt
kolestrol, og slik fortsetter teknologien i dag å bevise at akkurat de
ting Israel ble bedt om å holde seg borte fra, faktisk er skadelig for
menneskekroppen. Mange andre av Guds lover var forskrifter om hvordan
man skulle takle situasjoner hvor mennesker hadde forskjellige
hudsykdommer. Hvorfor? For å unngå at andre ble smittet, og
renselsesprosessene ble gitt for å kunne gi den syke de beste
muligheter for bedring. Andre lover gjaldt sopp på klær og i hus, noe
som vi i dag også vet er svært helseskadelig. Andre lover gjaldt rett
og slett hygiene. De visste ikke hva bakterier var på den tiden, men
det gjorde Gud. Derfor var mange av de ordningene Gud ga nettopp med
tanke på bakterier. Selv på den tiden bakterier ble oppdaget for ikke
mange hundre år siden ble mennesker latterliggjort for å tro at det var
’usynlige dyr’ som kunne overføres fra et sted til en annen uten at
folk så det. Legen Smedelweiz opplevde blant annet latterliggjørelse
for å tro noe slikt. Det var ikke før de oppfant mikroskopet og så
dyrene at man tok dette på alvor. Når det for bare få hundre år siden
ble oppfattet som tåpelig, kan man jo bare tenke seg hvor merkelige
noen av Guds påbud virket for Israels folk på den tiden, og for
folkeslagene rundt. Gud ga et folk uten vitenskap eller teknologi en
mulighet til å ta de rette valgene for et godt og sundt liv. Men Gud ga
dem ikke utstyr for at de skulle kunne sjekke om det Han sa var sant.
De måtte tro på Han og stole på Han. Det er fortsatt mye vi ikke vet i
dag, og i enkelte saker må vi bare stole på Gud i de ting Han har bedt
om. Han har gjennom hele historien vist at Han visste mer enn
vitenskapen, Gud vet fortsatt mer enn vitenskapen. Og det som
vitenskapen kan finne for godt å le av i dag er det ikke sikkert de
ville ledd av noen generasjoner fra nå. Det er iallefall alltid slik
det har vært i fortiden.
Guds tibuds-lov var spesiell, og
straffen for brudd av denne dreide seg om evig død. I de fire første
budene ber Gud mennesket om lojalitet til Ham, de seks siste dreier seg
om barmhjertighet og kjærlighet til sine medmennesker. Gud hadde sagt:
”Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper
skal Jeg ikke forandre.” (Sal.89:35) Gud ville ikke omvende seg fra
denne loven. Helselovene sto likeså fast som gravitetsloven. Ved å
forbryte seg mot helselovene ville man oppleve nedsatt livskvalitet og
dårligere helse. Guds lov står fast, den er ikke endret.
Så
kommer man til den nye pakt. Hva er forskjellen? Tok Gud feil i Det
Gamle Testamentet, gjorde Han Israel urett? Har Han ombestemt seg med
hensyn til Sine lover? Sendte Han Jesus for å vise en ’ny’ Gud, eller
for å fortsette Guds evige kamp for å vise mennesker hvem Han og Hans
lov er gjennom eksempelet Jesus? Jesus sa: ”Tro ikke at Jeg er kommet
for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve,
men for å oppfylle.” (Matt.5:17) Peter skrev om Jesu misjon: ”For til
dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et
eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor: Han som ikke gjorde
synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.” (1.Pet.2:21-22)
Johannes skrev: ”Den som sier: «Jeg har lært Ham å kjenne,» og ikke
holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som
holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt gjort
fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i Ham. Den som sier at han blir i
Ham, han skylder også selv å vandre slik som Han vandret.”
(1.Joh.2:4-6) Apostlene og Jesu ord gir mening når vi ser hvem Gud og
Hans lov er gjennom Jesus. Ikke bare mening, men det viser at det er
håpløst å si Jesus kom for å snakke mot Guds lov. Ikke bare urimelig,
men det er som Johannes skriver, ikke Jesus som gjør dette men Satan.
Satan som også kler seg i kristenhetens drakt.
Hva er
forskjellen på den gamle og den nye pakt? Israel brøt pakten med Gud,
de brøt Hans lover og skitnet til Hans navn foran alle folkeslagene.
Israel brøt sine løfter. Paulus sa: ”Men nå har Han fått en mye høyere
prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en
som ble grunnlagt på bedre løfter.” (Heb.8:6) Etter at “Jeg er” (Jesus)
og deretter Moses hadde lest opp alle lovene ved innvielsen av den
gamle pakt, sa folket: “Alt det Herren har talt, vil vi gjøre etter og
lyde.” (2.Mos.24:7) Ikke lenge etter danset de rundt gullkalven og brøt
de fleste budene.
Guds plan var uendret. Han ville ha
menneskene tilbake til Ham ved å røre ved deres hjerter. Mange av
israels barn hadde søkt å holde Guds lov, ikke av kjærlighet for
budskapet i dem, men gjennom en robot-lignende lydighet. Resultatet var
at de ikke klarte å holde Guds lov, og at de falt fra. ”Men Israel som
søkte rettferdighetens lov har ikke grepet rettferdighetens lov.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte etter den ved tro, men ved lovgjerninger”
(Rom.9:32)
Mange sier i dag at de var “lovtreller”. Men dette
uttrykket er blitt meget misforstått, for de brøt jo loven! Hvordan kan
de da bli kalt lovtreller? Jo, fordi de forsøkte å holde en lov som de
ikke ønsket å holde. De prøvde å holde lover de ikke likte og ikke
elsket, og da blir man jo slaver. Man blir slaver og treller fordi man
føler seg tvunget til å gjøre noe annet enn det man vil. Dette er hele
nøkkelen til de vanskeligste spørsmålene i Bibelen. Klarte de å holde
loven? Nei, de gjorde et forsøk med en følelse av tvang, og de klarte
ikke å holde seg på veien. Det er en helt naturlig konsekvens. Er man i
et “slaveforhold”, vil ballongen sprekke. Alt naturlig i kroppen vil
stride imot. Alle forsøk på å bli lykkelige i en slik situasjon vil
mislykkes. Gud har faktisk skapt oss slik, som mennesker med frihet.
Blir vi undertrykt eller slaver under noe, blir vi ulykkelige.
Når
vi forstår problemet med den gamle pakt, at den endte opp med å lage
“slaver av loven” og resultatet ble “opprør mot loven”, skjønner vi at
Gud snakker om “en ny pakt” med bedre løfter. Dette er en del som mange
misforstår. De tror den nye pakt er å fjerne det de føler er problemet;
loven, for hvis man fjerner loven slipper man å være “lovtreller”. Men
det er ikke Guds løsning. Loven er der av en grunn. Det var ikke loven
det var noe i veien med, det var menneskenes holdning til den. Og
holdningen deres gjorde loven til en “slavedriver”, eller til en pisk.
Derfor sier Gud: “Se dager kommer, sier Herren, da jeg skal slutte en
ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke slik som den pakten Jeg
sluttet med deres fedre på den dagen Jeg tok dem ved hånden for å lede
dem ut av landet Egypt. De brøt Min pakt, selv om jeg var deres
ektemann, sier Herren. Men dette er den pakten Jeg skal slutte med
Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres
indre og skrive den på deres hjerter” (Jer.31:31-34; Heb.8)
Guds
løsning er å begynne i hjertet. Var det ikke der hele problemet lå; i
hjertene deres? Guds lov var ikke “en lyst”, noe de elsket og holdt
fordi “hjertene brant” etter å holde den. Loven var ikke en del av
deres natur, en del av dem. Loven var blitt noe i det ytre som skulle
styre dem. Hvis noe ligger i vårt hjerte, er det vårt eget. Ligger det
i en kommando fra utsiden, gjør det oss til ulykkelige slaver. Guds mål
var derfor å skrive den i deres hjerter. Løsningen var at det måtte bli
noe de selv ville, noe de selv “brant for”, en naturlig lyst til å
gjøre det rette. Ja, at det ville føles som “trelldom” om noen ville at
de skulle bryte loven. For de ville ikke kunne bryte dem uten at
hjertet deres ble knust.
Hva er egentlig frihet? Er ikke frihet
å kunne gjøre det hjertet brenner for? Det er nok sant, men er ikke
egentlig frihet mer komplisert en det? Betyr det ikke enda mer? Vi
mennesker tror at frihet ligger i den umiddelbare handling, men frihet
ligger også i konsekvensen. Frihet er å kunne ta et valg etter det
hjertet brenner for, og samtidig vite at også konsekvensen er frihet.
For å gjøre det enkelt, kan vi lage noen eksempler:
En god lignelse:
Det hjertet brenner for + Handling + God konsekvens = Lykke og frihet
Det mange ikke forstår:
Det hjertet brenner for + Handling + Vond konsekvens = Depresjon og vonde følelser. Altså ikke frihet i lengden.
Og så har vi israelittenes lignelse:
Gjør
noe man egentlig ikke brenner for + Handling + (Dårlig) konsekvens =
Depresjon og følelse av frihetsberøvelse, som igjen vil lede til
opprør.
Den første lignelsen er jo den beste. Men vi glemmer, som
sagt, at konsekvensen skal være en del av lignelsen. Det er derfor
jorden forfaller foran våre øyne, både natur og mennesker. Vi har glemt
å forebygge. Vi lever bare i nuet og tenker ikke på fremtiden.
For
det første ga Gud oss lover for vår egen skyld, for at vi skulle unngå
konsekvenser som gjorde livet vårt vondt, og for at våre handlinger
ikke skulle ha vonde konsekvenser for andre. En manns utrykk for frihet
kan frarøve et annet menneske dets frihet. Dette skjer i tilfeller av
vold, tyveri, mobbing, baksnakking og mye mer. De bud Gud har gitt,
skal gi frihet til alle. Guds bud er gitt for å hjelpe oss, ikke for å
herske over oss.
Gud ser hele lignelsen, mens vi lukker våre
øyne og ikke har lyst til å se hele lignelsen. Vi ønsker å gjøre det vi
har lyst til når vi kjenner lysten. En slik tankegang ødelegger
langsomt alt liv på planeten. Gud ser hele lignelsen og er ulykkelig på
våre vegne. Derfor ber Han om å få hjelpe oss. Han kunne egentlig bare
forlatt denne planeten som gjorde opprør mot Ham, og ventet til den
utslettet seg selv. Men Han gjorde ikke det. Da Adam og Eva hadde
syndet, dro Han ikke vekk i sinne og etterlot dem ulykkelige. På grunn
av sin synd, følte de seg nakne. Det var deres skyld. Gud prøvde å få
dem til å føle seg bedre. Det står: “Herren Gud lagde kjortler av skinn
for Adam og Eva, og Han kledde dem” (1.Mos.3:21) Gud var i sorg. På
deres vegne. Men også fordi menneskene, Hans skapning, Hans barn,
langsomt ville forlate Ham. Gud lagde klær til dem og kledde dem for at
de ikke skulle føle seg nakne. Han gjorde det for å hjelpe dem. Adam
hadde sagt da han gjemte seg for Gud: “Jeg hørte stemmen Din i hagen,
og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.” (1.Mos.3:10)
Da Herren laget klær til dem, var det også fordi Han ikke ville sette
dem i en posisjon hvor de følte de måtte gjemme seg for Han.
Det
er dette den nye pakt dreier seg om. Gud vil ta av mennesket deres
skitne klær (synden) og kle mennesket i Kristi rettferdighet slik at
mennesket ikke trenger å frykte Ham.
Mennesker har et helt feil
syn på Gud og Hans lover. Når de leser, leser de som om Han krever en
masse ting som gjør oss ulykkelige. Men det er motsatt. Han ber oss
inntrengende for vår egen skyld om å lytte til Ham, slik at vi kan ha
en lignelse som er helt god, en lignelse som har en konsekvens som er
god, en lykkelig slutt. Mennesker i dag har laget seg lignelser hvor
hjertet har lyst til å gjøre det som ender opp med sorg, elendighet og
død. Hvor er friheten i å dø? Så sier Han: Ikke frykt, Jeg vil skape et
nytt hjerte i deg. Jeg vil hjelpe deg til å ha lyst til å gjøre det som
kan gi deg en lykkelig slutt. Hele Den nye pakt handler om dette, Guds
løsning. Ikke å gi dem lover i det ytre, som de ikke selv ønsker å
følge, og som da naturligvis vil gjøre enhver ulykkelig, men å skrive
lovene på hjertet til den som ber om det, slik at de finner glede, fred
og lykke i dem og at det blir “deres eget”. Og om noen ville ha dem til
å bryte disse naturlovene som er skrevet i hjertet, så ville det føles
som tvang og slaveri og noe man ikke ønsker.
Gud ville ikke lage
en ny pakt bygget på halvhjertede løfter fra skrøpelige mennesker. Han
sier (og Paulus siterer): “Se, de dager kommer, sier Herren, da Jeg vil
opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus - ikke som den
pakten som Jeg opprettet med deres fedre på den dag da Jeg tok dem ved
hånden for å lede dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i Min
pakt, og Jeg brydde Meg ikke om dem, sier Herren. For dette er pakten
Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil
legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg
vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.” (Heb.8:8-10)”
Hvordan
skulle mennesket bli frelst ifølge den nye pakt? En lærer i Israel som
het Nikodemus kom for å høre hva Jesus lærte om nettopp frelsen. Han
sa: “Jesus svarte og sa til ham: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den
som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Nikodemus sier til
Ham: «Hvordan kan en mann bli født når han er gammel? Kan han for andre
gang komme inn i sin mors liv og bli født?» Jesus svarte: «Sannelig,
sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke
komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som
er født av Ånden, er ånd.” (Joh.3:3-7) Mennesket måtte omvende seg, det
samme budskapet som Gud gir gjennom hele Bibelen. Man må bli født på ny
og Jesus sa at man også måtte bli født i Ånden. Hva ville det si? Og
hvorfor måtte man bli født av Ånden? Paulus forklarer hvorfor et
menneske må bli født av Ånden for å kunne bli frelst. Det er denne
fødselen som er den nye pakt. ”For kjødets sinnelag er fiendskap mot
Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke evne
til å gjøre det. De som sa er i kjødet, kan ikke være til behag for
Gud. Men dere er ikke i kjødet så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen
ikke har Kristi Ånd, hører Han ikke Ham til. ..Derfor, brødre er vi
ikke skyldige ovenfor kjødet, slik at vi skulle leve etter kjødet. For
dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden
dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som er ledet
av Guds Ånd, de er Guds barn.” (Rom.8:7-14) Paulus sier man ikke kunne
fortsette å leve etter kjødet for ”det er fiendskap mot Gud fordi det
ikke bøyer seg under Guds lov”. Som Jesus sier han at den nye pakt er å
bli født, og å leve i Ånden. Disse Jesu og Paulus ord stemmer med det
Jesus på Guds vegne fortalte profeten Esekiel var Hans plan. Jesus og
Gud i Det Gamle Testamentet og Jesus og Gud i det nye er en uendret Gud
og en uendret Sønn. Dette sa Han til Esekiel: ”Jeg skal gi dere et nytt
hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut
av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i
deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover og så
dere holder Mine dommer og gjør etter dem. ..Jeg skal frelse dere fra
alle deres urenheter” (Esek.36:26-29) Guds veier er uforanderlige og
Hans hensikt og mål har ikke endret seg. Jesus søkte heller ikke å
endre dette, men heller å stadfeste Guds ord. Gud ville fortsette å
søke å nå dem ved å banke på menneskenes hjerte og forstand, ikke ved
tvang. Til Sin Egen menighet sa Han: ”Se, Jeg står for døren og banker.
Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham..”
(Åp.3:20)
Den nye pakt skulle ikke bygges på et folks dårlige
løfter, men på Guds egne løfter. Ved Jesu død fjernet ikke Gud døden
fra syndere, men Han laget en vei slik at de som ønsket å vende seg til
Gud kunne bli fri fra syndens konsekvens som er døden. Ved Jesu død,
ved at Han tok deres straff, skulle alle som ønsket få gå fri. Om hele
verden ønsket, ville Jesu blod ha dekket straffen for dem alle. Men
ikke alle ønsker, derfor er det en fortapelse i Bibelen.
Det er
likevel mange som mener at Gud er urimelig og ikke god når budskapet er
’vend dere om til Meg eller dø’. De tenker at Gud først har skapt dem
og satt dem inn i denne verden for så å gi dem dette budskapet. På
mange måter kan det høres ut som diktaturiskt og ondt. Selv om Satan
har arbeidet hard med å fremstille Den rettferdige som urettferdig,
jobber han dag og natt for å gjøre det logiske ulogisk. Når mennesker
tenker på Gud mister de all sin logiske sans som de ellers bruker ofte
i sine egne liv. Ja, Gud skapte menneskene. Han elsket dem, og Han ba
om lydighet. Selv om Guds kjærlighet er større enn, og ikke kan
sammenlignes med menneskets, er kanskje det det eneste man kan gjøre
for å nå til menneskers fornuft.
Et par bestemmer seg for å få
et barn. Ved at de to kommer sammen skaper de ett nytt liv og når
barnet kommer til verden elsker de det mer en noe annet. Det er deres
hjem, hus, og nå er det også barnets hus. Kanskje får de et barn til,
og de deler av alt de har med barna. Så oppdrar de barna og lærer dem
rett fra galt. Slik også Gud gjorde med sine skapninger. Selv om moren
har født barnet og delt alt med det får ikke barnet lov å gjøre hva de
vil i huset. Dette er en helt naturlig logisk ting for alle. Ettersom
barnet vokser og får egen personlighet og egne nykker, blir det flere
lover enn det som det var i begynnelsen. Kommer barnet sent hjem blir
det laget lover om hvor sent det får komme hjem. For mange barn kan
regler i hjemmet føles som frihetsberøvelse og de gjør opprør. Men har
foreldrene gjort barnet urett ved å be om at de ikke lager fest når de
er borte fra hjemmet, at de ikke driver med seksual umoral i deres seng
eller for eksempel at de ikke slår og plager søsken? Er det ikke
barnets hjem også? Kan det ikke da gjøre som det vil? Er det ikke
foreldrene som har født dem, har vel de bedt om å bli født?
`PAKTENE` FORTSETTER HER
|
