|
|
B I B E L M A G A S I N E T
Hva mener Paulus i Galaterbrevet når han forteller om Sarah og Hagar?
av Joe Crews
“Mange er blitt forvirret over det bildet Paulus bruker for å illustrere den gamle og den nye pakten. Slik beskriver han dem: “For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: den ene med trellkvinnen, den andre med den frie kvinnen. Men han som ble født etter kjødet, og han som ble født av den frie kvinnen, ble født i kraft av løftet. Og alt dette har en billedlig betydning. For disse to kvinnene er de to paktene, den ene fra Sinai-fjellet, som føder til trelldom, og det er Hagar - (Abrahams tjenestekvinne) for denne Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå, og som er i trelldom med sine barn.” (Gal.4,22-25)
Paulus gjør Isak og Ismael, Abrahams to sønner, til et bilde på den gamle og den nye pakt. Han viser at Hagars sønn, Ismael, symboliserer den gamle pakten, mens Saras sønn, Isak, er et bilde på den nye. “Nå er vi brødre, løftens barn slik Isak var. ..Altså, brødre, er ikke vi barn av trellkvinnen, men av den frie.” (Gal.28-31)
Dette er interessant. På hvilken måte kan sønnene til de to kvinnene representere de to paktene? Faktisk er de en perfekt illustrasjon på alt vi har lært så langt. Gud hadde lovet at Abraham skulle få en sønn med sin kone Sara, men fordi hun var blitt nesten 90 år gammel, trodde ingen av de to at en slik ting kunne skje. Sara visste at hennes livmor var død og at hun for lengst hadde passert den alderen hvor man kunne få barn. Hun foreslo derfor at hennes mann kunne ta Hagar, tjenestekvinnen hennes, og få et barn med henne isteden. Det virket som den eneste måten å redde Gud fra et umulig løfte. Til slutt ga han etter og fikk et barn med Hagar. Dette er en typisk illustrasjon av den gamle pakts prinsipp - “vi vil gjøre...” Abraham forsøkte å få det til ved kjødet, etter menneskelige bestrebelser og planlegging. Arrangementet feilet i likhet med den gamle paktens løfter, ettersom det ikke var noe avhengighet av guddommelig kraft.
Gud aksepterte aldri Ismael som det lovede avkom. Da Isak ble født, skjedde det ved et mirakel. Gud skapte et nytt liv i et biologisk dødt morsliv. De fysiske umulighetene underkastet seg den overnaturlige, skapende kraften fra Gud. Isak representerer prinsippene i den nye pakt på en perfekt måte; en degenerert kropp, en ny fødsel - erfaring som gjenskaper Guds Sønns liv i alle som tror. Den naturlige, fysiske livmoren til Sara var absolutt ikke i stand til å produsere frukt. På samme måte kan ikke den naturlige, kjødelige kroppen og sinnet til en synder frembringe lydighetens frukt. Da Gud brukte Sin kraft til å lage et nytt liv inne i Sara, skjedde det umulige, og hun fødte en sønn. Når Gud bruker Sin kraft til å skape et nytt liv i sjelen, skjer det umulige igjen - et menneske blir åndelig og lydig.
Isak ble ikke født “etter kjødet”, men “etter Ånden.” (Gal.4,29) Ettersom mennesket er kjødelig og “svak i kjødet”, har det ikke makt til å oppnå lovens rettferdighet. Det må også bli født etter Ånden. Et hvert forsøk på å lyde pakten menneskelige bestrebelser (som ved den gamle pakt) vil produsere barn i trelldom. (Fordi de ender opp med å bryte loven) Loven må bli skrevet inn i hjertene ved Den Hellige Ånd og bli oppfyllt ved at man har “Kristus i Seg”.
Denne lignelsen om Hagar og Sara oppklarer enda et viktig sannhetspunkt.
De som er under den gamle pakt er lovbryterene, og de som er under den nye pakt, holder loven. Det var kun da Abraham var ulydig og tok Hagar, at han oppfylte den gamle pakts prinsipp om egne bestrebelser. Da han stolte på at Gud ville gi ham en sønn ved Sara, var han lydig mot Guds vilje, og representerer de kristne etter den nye pakt. Likevel misforstår moderne bibeltolkere disse fakta, og på samme måte som mange predikanter anklager de dem som holder loven for å være under den gamle pakt. Sannheten er det motsatte. Loven blir ikke ordentlig holdt før den er skrevet på hjertet til en omvendt troende. Så blir dette merket på identiteten - et kjærlighets symbol - til dem søm er født av Ånden. Jesus sa: “Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud.” (Joh.14,12) Johannes skrev, “For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud.” (1.John 5,3)”
(Why the old covenant failed, av Joe Crews, s.25-29. Pub. Av Amazing Facts 1980)
|
