|
|
HVORFOR HELLIGDOMMEN?
av H.M.Trangerud
Det
er ikke mange kristne i dag som er klar over at Gud, samtidig som Han
gav israelittene de ti bud på Sinaifjellet, også ba dem lage en
helligdom, et tabernakel (telt) med to avdelinger, forgård og bestemte
gjenstander til gudstjenesten. Enda færre er klar over hvorfor denne
helligdomstjenesten ble innstiftet.
Hvorfor skulle en israelitt - eller en fremmed som hadde sluttet seg
til dem - ofre et lite lam når han hadde syndet, når Jesus var den
eneste som kunne sone i synderens sted?
Hvorfor la Gud vekt på at tabernakelet og alt som hørte til det måtte
lages etter det forbildet som Han viste Moses på fjellet? (2.Mos.26,30)
Hva var det som var så spesielt med de gjenstandene som tabernakelet
inneholdt? Og hvorfor var den prestetjenesten som foregikk der, så
viktig?
At store deler av kristenheten i dag ikke er i stand til å besvare
disse spørsmålene, skyldes i stor grad at de har forkastet Det gamle
testamentet og stemplet det som «gammeldags» og «foreldet».
Konsekvensen er at mesteparten av Guds ord blir ignorert, og man sitter
igjen med et uklart bilde og mange ubesvarte spørsmål. Hensikten med
helligdomstjenesten er et av disse.
Hebreerbrevet er en av de bøkene i Bibelen hvor det skrives mest om
helligdommen og hvorfor den ble laget. Brevet skal ha blitt skrevet av
apostelen Paulus, og fokuset er på den tjenesten Jesus utfører i
himmelen etter sin død og oppstandelse. Paulus skriver:
«Dette er hovedsaken i det vi sier her: Vi har en slik yppersteprest
som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en prest i
helligdommen og i det sanne tabernakel som Herren har reist, og ikke et
menneske.
For hver yppersteprest innsettes til å bære frem både gaver og offer.
Derfor er det nødvendig at denne ene også har noe å bære frem. For hvis
Han hadde vært her på jorden, ville Han ikke vært prest. For her er det
andre prester som bærer frem gaver etter loven.
De [prestene] tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting,
slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle til å oppføre
tabernaklet. For Han [Gud] sa: «Se til at du lager alle ting etter det
forbildet som ble vist deg på fjellet.»
Men
nå har Han [Jesus] fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også
er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter.»
(Hebr.8,1-6)
Den tjenesten i helligdommen som ble innstiftet ved Sinaifjellet, blir
kalt et avbilde og en skygge av de himmelske ting. Nettopp fordi
tabernakelet skulle ha denne funksjonen, var det så viktig at det ble
laget nøyaktig etter det mønsteret som Gud viste Moses på fjellet.
Vi får også vite at Jesus nå utfører tjeneste som «prest i
helligdommen». Ikke i det teltet som ble reist av israelittene i
ørkenen, men «i det sanne tabernakel som Herren har reist, og ikke et
menneske». Dette er Guds helligdom i himmelen, som det jordiske
tabernakelet ble laget som et avbilde og en skygge av.
«For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, som
er et bilde av den sanne helligom, men inn i selve himmelen...»
(Hebr.9,24)
Utfra den jordiske helligdomstjenesten kan vi lære mye om den tjenesten
Jesus nå utfører i den himmelske helligdom. Også Paulus henviser til
dette når han skriver: «Nå hadde også den første pakten forskrifter om
gudstjenesten og om den jordiske helligdommen.» (Hebr.9,1)
De forskriftene som Gud hadde gitt, måtte følges til den minste detalj,
ettersom avvik eller brudd ville gi et galt bilde av Gud og Hans
frelsesplan.
Helligdomstjenesten inneholdt en dobbelt symbolikk. På den ene siden
hadde hver gjenstand - alt fra teltet og forgården til de minste
detaljer - en symbolsk betydning i seg selv. På den andre siden
illustrerte selve tjenesten som prestene utførte, et annet aspekt ved
Guds frelsesplan.
|
