av Ove Martinsen

Det har i alle år jeg, kan huske, og jeg har nå vært medlem av Adventistsamfunnet i snart 60 år, vært hevdet at det er umulig å vinne seier over all synd. Vi bekjenner oss jo til å være det folk som ”holder Guds bud og har Jesu tro.” Men samtidig har det vart bred enighet om at det å holde Guds bud til fullkommenhet er umulig. Man har et par solide skriftsteder å holde seg til. Hvem merker hvor ofte han feiler og forlat mine lønnlige synder. Dessuten, "Guds bud strekker seg såre vidt" eller som det står i den nye oversettelsen, "det har ingen grenser". Underforstått, vi skrøpelige mennesker kan ikke fatte rekkevidden av Guds bud, langt mindre holde dem. Og det mest avgjørende av alle argumenter: Vis meg noen som holder Guds bud. Hvordan skal vi så forstå 5. Mos 30.11‑14 ? Der heter det: "Disse budene som jeg gir deg i dag er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. De er ikke i himmelen så du må si: Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem. De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det'.'

 

Og str. White skriver i Slektenes Håp, side 130: Gud har ikke gitt noen befalinger som ikke alle kan lyde.

I det annet bud leser vi at Gud vil gjøre miskunnhet i tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud. Dette er en meningsløs uttalelse hvis det er umulig å holde Guds bud. Mosebøkene oppfordres Israel stadig til å holde Guds bud og det understrekes at deres velferd er avhengig av deres lydighet. Da den rike unge mannen spurte Jesus hva han skulle gjøre for å arve evig liv, svarte Jesus: Vil du gå inn til livet, så hold budene. Hvis dette var umulig, hvordan kunne Jesus da si det. Jesus sier et annet sted: Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg.' Apostelen Johannes skriver: ”Å elske Gud er å holde hans bud”, og han tilføyer: "Hans bud er ikke tunge". Ingen bentydninger til at det er umulig å holde Guds bud, snarere tvert imot. Hvor kommer så denne oppfatningen fra ?  Det er noen som mener at Rom. 7 forteller oss hvorfor det er umulig. Menneskets onde natur som ikke kan forbedres, gjør at man overtrer Guds bud uten å ville det og da må man bare leve med det. Str. White hevder at den tro at loven ikke kan holdes stammer fra Satan. Hun skriver: Alle de som bryter Guds befalinger støtter Satans påstand om at loven er urettferdig og at den ikke kan adlydes. Således understøtter de den store motstanders bedrag og påfører Gud vanære. Slektenes håp side 205.

 

Lydighet mot Guds bud henger nøye sammen med seier over synden. Det er også umulig, ifølge den onde. Men skal vi tro det? Et sitat fra Historiens Klimaks s. 376. ( papirutgaven. ) Den som skjuler sine synder går det ikke vel, men den som bekjenner sin synd og avstår fra den, han finner barmhjertighet. Hvis de som skjuler og unnskylder sine feil, kunne se hvordan Satan gleder seg over dem, og hvordan han håner Kristus og englene for deres handlemåte, ville de ikke nøle med å bekjenne sine synder og avstå fra dem. Satan arbeider gjennom menneskers karaktermangeler for å få kontroll over hele sinnet. Han vet at det vil lykkes dersom de ikke retter på disse manglene. Derfor prøver han hele tiden å få Kristi etterfølgere til å tro den skjebnesvangre usannhet at det er umulig for dem å seire.

 

Det er i Bibelen nevnt en del personer som levde et ulastelig liv. Om Enok og Noah sies det at de vandret med Gud og det kan vel neppe forstås annerledes enn at de holdt Guds bud. Om Abraham sies det uttrykkelig at han gjorde det. Josva, Samuel, Elisa og Daniel får ingen negativ omtale og bibelen er ikke kjent for å spare noen. Om Elisabeth og Sakarias leser vi at de vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. Og Paulus hevder at vi skal mer enn seire ved ham som elsket oss. Det er i bibelen nevnt mennesker som levde med Gud, men likevel ble overlistet av den onde. Årsaken til det var at troen sviktet. De mistet grepet på allmakten og derfor gikk det galt. Men bibelen forteller også om tilgivelse og gjenopprettelse. En må i denne sammenheng tenke på apostelens Johannes ord: "Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde, men om noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus den rettferdige". Dette ord skal imidlertid ikke være noen sovepute for syndere. Det første løfte om seier over synd ble, av alle mennesker, gitt til Kain Gud sa: Du skal være herre over den. Og dette løfte gjelder både for deg og meg.

 

Apostelen Johannes har meget bestemte oppfatninger når det gjelder den troendes forhold til synden. Han skriver i første brev, kap. 3: "Den som synder bryter loven, for synd er lovbrudd. Og dere vet at han åpenbarte seg for å ta bort vår synd, han som selv er uten synd. Den som er i ham lever ikke i synd. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. Mine barn, la ikke noen føre dere vill. Den som lever rett er rettferdig likesom Kristus er rettferdig. Den som synder er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Den som er født av Gud synder ikke, for den sed Gud har lagt ned i ham blir i ham og han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud." Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn. Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror er ikke av Gud. Og i det 5. kap. skriver han: "Vi vet at den som er født av Gud ikke synder, for den som er født av GUD bevarer ham og den onde rører ham ikke". I den eldre oversettelsen står det at den som er født av Gud tar seg ivare og den onde rører ham ikke. I Rom. 8 skriver Paulus: "For Andens lov som gir liv har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov". Og Jesus sier, etter å ha gjort det klart at den som synder er syndens trell: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

 

 Str. White skriver om Jesus og hans kamp mot synden. Han utholdt enhver prøve som vi er underlagt. Og til egen hjelp gjorde han ikke bruk av noen kraft som ikke tilbys oss. Som menneske møtte han fristelse og han seiret med den styrke Gud ga ham. Hans liv vitner om at det er mulig også for oss å lyde Guds bud. Som Menneskenes Sønn ga han oss et eksempel på lydighet, som Guds Sønn gir han oss kraft til å lyde. Immanuel, Gud med oss, er pantet på vår befrielse fra synd, forsikringen om vår kraft til å lyde himmelens lov. Sl. Håp, side 12‑13.

 

Og videre: "Jesus samtykket ikke i å synde. Ikke engang med en tanke ga han etter for fristelse". Slik kan det også være med oss. Kristi menneskelighet var forenet med guddommelighet, han ble dyktiggjort til striden ved den Hellige Ånds iboen. Han kom for å gjøre oss delaktig i guddommelig natur. Så lenge vi er forenet med ham ved tro, har synd ikke mer herredømme over oss. Gud rekker ut etter troens hånd hos oss, for å lede den til å få et fast grep på Kristi guddommelighet, slik at vi kan oppnå fullkommenhet i karakteren. Sl. H. s. 75.

 

Troen er den hånd hvormed vi griper fast på Kristus og tilegner oss hans fortjeneste, hjelpemiddelet mot synd. Sl. H. s. 110. Formålet med gjenløsningens plan er vår fullstendige utfrielse fra Satans makt. Jesus skiller altid den angerfulle sjel fra synden. Han kom for å tilintetgjøre djevelens gjerninger og han har gjort forberedelser til at den Hellige And blir tildelt enhver botferdig sjel, for å bevare den fra å synde. --- Det finnes ingen unnskyldning for det å synde. SI. H. s. 206‑7.

 

En sjel som således holdes i de himmelske krefters besittelse er uovervinnelig overfor Satans angrep. Sl. E. s. 216.

'

Hva så med Kristi rettferdighet som tilregnes oss ? Er ikke den grunnlaget for vår frelse og dekker ikke den over våre skrøpeligheter ? Jo, den er grunnlaget for frelsen og utfyller våre mangler, men skriver str. White: Kristi rettferdighet er ikke en kappe til skjul for synd som ikke er bekjent og oppgitt, den er et livsprinsipp som forvandler karakteren og behersker oppførselen. Hellighet er helhet for Gud, den er en hel overgivelse av hjerte og liv til bolig for himmelske prinsipper. sl. H. 378. Str. White fremholder to sider ved Kristi rettferdighet.

 

Den rettferdighet ved hvilken vi blir rettferdiggjort er tilregnet, den rettferdighet ved hvilken vi blir helliggjort, er meddelt. Den første er vår rett til himmelen, den andre er vår skikkethet for himmelen. Rev & Her. 4. juni 1895.

 

Sitert i Kr. vår rettferdighet. som forøvrig anbefales på det varmeste. Jesus tilregner oss sin rettferdighet når vi tar imot ham som vår personlige frelser, han meddeler oss sin rettferdighet når vi åpner vårt hjerte og lar ham komme inn. Da blir det virkelighet som Paulus sier det: Jeg lever ikke lenger selv, men Jesus lever i meg. Da, og bare da, blir det umulige mulig. Den iboende Kristus vil åpenbare seg ved lydighet mot Guds bud.

Så følger ganske naturlig det samme spørsmål som Nikodemus kom med. Hvordan kan dette skje ? Her står Laodikeabudskapet sentralt. Jesus råder oss til å kjøpe gull, hvite klar og øyesalve.

 

Hvordan kan han snakke om å kjøpe når frelsen er en fri gave og vi andre steder i bibelen oppfordres til å komme og kjøpe uten penger og uten betaling. Hva slags betaling vil Jesus ha for sitt gull, sine klar og sin salve ? Han vil ha deg. Hele deg. Med ditt onde syndige hjerte, ditt forvente sinn, dine onde vaner, Hele deg slik som du er. Så ber han deg Åpne ditt hjertes dør, så han kan komme inn og holde nattverd med deg. Du vet sikkert at hjertets dør bare kan åpnes innenfra, men du vet kanskje ikke at den bare kan åpnes innover og hvis det ligger for mye skrammel innenfor, som for eksempel materialisme, uvennskap, selvgodhet og lignende, lar den seg ikke åpne før dette er tatt vekk. Når dette er fjernet og døren er åpen vil Jesus komme inn og ta bolig der og da tar han med seg alt det han har tilveiebragt ved sitt liv og sin død. Han vil ta med seg sin seier, sin rettferdighet, sin kjærlighet og sin fred og dette vil prege det hjerte hvor han bor.

 

Laodikeabudskapet fremholder en fullstendig overgivelse av selvet, for å få del i frelsen. Og denne fullstendige overgivelse gjør at Jesus bringer deg i et slikt forhold til seg selv at du lever hans liv. Og da vil du oppleve at syndens makt er brutt og at Kristus i deg lever i lydighet mot Guds bud.

 

Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone , likesom jeg selv har seiret og sitter sammen med min far på hans trone.